Kulturhus for fremtiden – et viktig steg for Gjøvik

Det er en kjent sak at det norske kulturlivet har hatt en betydelig utvikling de siste tiårene, både i kvalitet og profesjonalisering. Ikke minst har bredden i kulturen – både nasjonalt og lokalt – økt betraktelig. Dette stiller høye krav til lokaler, tilgjengelighet og utforming, noe vi må ta på alvor dersom vi ønsker å utvikle og opprettholde et levende kulturliv.

Flere peker også på verdien av samlokalisering av kreative næringer, et samarbeid som skaper innovasjon og økt verdiskaping. Med regjeringens nylige fokus på kunst og kultur for barn- og ungdom, er det derfor naturlig å gå for en samlokalisering av Ung i Gjøvik og kunst- og kulturskolen i samme bygg som øvrige kulturtilbud. En slik løsning vil gi bedre muligheter for deling av kunnskap, fasiliteter og infrastruktur, noe som er essensielt for å oppfylle regjeringens mål om å gi barn og unge de arenaene de trenger for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang.

Et bibliotek under samme tak vil også gjøre det lettere for biblioteket å være et relevant og tilgjengelig tilbud, spesielt for barn og unge. Som turnerende tekniker har jeg selv opplevd hvordan produksjoner bevisst unngår Gjøvik, nettopp på grunn av dårlig intern logistikk og begrensede tekniske fasiliteter. Mange av de artistene jeg jobber med, trekker frem gleden ved å besøke kulturhusene i nabobyer som Hamar, Lillehammer og Elverum – mens Gjøvik ofte får en litt mer negativ omtale. Dette er en realitet vi bør ta på alvor, for slik skal det ikke være i en by som ønsker å være musikkbyen for hele regionen.

For at Gjøvik skal forbli et attraktivt sted for unge tilflyttere, er det viktig at vi begynner å tenke mer fremtidsrettet og jobber målbevisst for å utvikle byen. Vi må være proaktive og ta nødvendige steg for å sikre at Gjøvik er og forblir et sted hvor unge ønsker å bo og trives i årene som kommer. Et nytt kulturhus, vil etter all sannsynlighet være et stort steg i riktig retning.

Med et nybygget kulturhus får vi også muligheten til å tilrettelegge for større, mer profesjonelle produksjoner og mer spennende og engasjerende forestillinger. Dette er noe det er vanskelig å se for seg at er realistisk med en rehabilitering. Et nybygg vil ikke bare berike kulturtilbudet i Gjøvik, men også legge grunnlaget for en bredere programmering som appellerer til et større publikum. Store og spektakulære produksjoner kan være med på å tiltrekke seg både nasjonale og internasjonale artister, og skape uforglemmelige kulturopplevelser for innbyggerne.

Det bør være et tydelig signal at de to største sommershowene i distriktet fortsatt velger å arrangere sine forestillinger i telt, nettopp fordi de ikke har tilgang på egnede lokaler i eller i nærheten av Gjøvik. Dette er en utfordring som må møtes med en radikal endring i hvordan vi tenker kulturhus i byen.

Per i dag ligger Gjøvik langt bak nabobyer som Hamar, Lillehammer og Elverum når det gjelder sceneteknisk infrastruktur. Dette er ikke bare synd, men under Gjøviks verdighet som musikkby og regionsenter. Vi fortjener et kulturhus som kan støtte opp om de ambisjonene vi har for kulturlivet, og som gir oss de verktøyene kulturbransjen trenger for å vokse og videreutvikle seg. Samt gi befolkningen et bredere tilbud og mulighet til å vokse som individer og samfunn.

Gjennom mine besøk til kulturhus rundt om i landet har jeg sett hvilken betydning samlokaliseringen av ulike kulturfunksjoner har. De mest levende og brukte kulturhusene er nettopp de hvor flere funksjoner er samlet under ett tak. Disse kulturhusene fungerer som viktige møteplasser for befolkningen, med stor aktivitet fra morgen til kveld. Alt fra pensjonister til spedbarn er innom daglig, og det skapes en kontinuerlig flyt av meningsutveksling, læring og kulturbygging. I slike kulturhus finner man gjerne også en kafé eller et servicetorg, som gjør det lettere for publikum å nyte godt av alle tilbudene og tilgjengeligheten de får.

Å knytte sterkere sosiale bånd på tvers av alder tror jeg blir viktig for fremtiden. Og en slik møteplass er jeg sikker på vil virke forebyggende mot ensomhet og utenforskap i en stadig aldrende befolkning, noe som dessuten vil være et godt tiltak for folkehelsen. Nå har vi en enestående mulighet til å bygge et kulturhus som kan bli et stolthet for både byen og regionen. Et kulturhus som kan samle, inspirere og engasjere, og som gir innbyggerne de kunst- og kulturopplevelsene de fortjener. Vi må ikke la denne muligheten gå fra oss.

For meg fremstår alternativ 2b som det eneste riktige alternativet, sett fra et kulturfaglig perspektiv. Gjøvik fortjener et kulturhus for fremtiden – et kulturhus vi kan være stolte av!