Økonomi

Det ble presentert fire alternativer (1, 2a, 2b og 3) som hadde kostnadsrammer i et stort spenn fra kr. 435 mill.kr. til 1.085 mill.kr. Slik jeg oppfatter det er dette investeringskostnader som stort sett omfatter byggekostnad, tomt og utomhusanlegg samt inventar og utstyr. Jeg går ut fra at dette er kostnadsestimat pr. 2024. Byggestart er satt til 2028 med ferdigstillelse i 2031.

For at både jeg, allmennheten og politikere skal forstå konsekvensene av en så omfattende investering, og se den reelle forskjellen mellom alternativene, finner jeg det ikke så interessant hva disse kostnader er for de enkelte alternativene. Det som er viktigere å få fram og kommunisere, er de årlige økonomiske konsekvensene for kommunen som avdrag på lån, renter, driftskostnader, leieutgifter for andre lokaler i de alternativer der disse ikke inngår i kulturhuset, samt andre relevante utgifter og inntekter som forventes, såkalt «Livssykluskostnader» (LCC). Det hele beregnet for 1. hele driftsår (pr. 2032) og for f.eks. 10. driftsår (2042) for alle alternativer. Med andre ord et mye «bredere» kostnadsbilde. 

Så må man sammenholde dette med en oppstilling som viser kommunen samlede utgifter pr. 2024 til drift av egne lokaler for kultur og leieutgifter for de funksjoner som i dag er lokalisert i leieforhold. Dette tallet fremskrives til 2032 og 2042 etter samme metodikk som for alternativene 1., 2a, 2b og 3, for sammenligningen skyld. Jeg kan akseptere at man lager sammenlignbare tall pr. 2024, hvis framskriving har mange usikkerhetsmomenter i seg. 

Romprogram

Jeg håper man ikke går for et alternativ for nybygg med et romprogram som omfatter så mange funksjoner at det hele blir et prosjekt som aldri lar seg realisere, med mindre de økonomiske konsekvensene av de beregninger jeg har bedt om blir gjort, klart viser at dette er et riktig valg. 

Noen av de funksjonene som romprogrammet har, er i dag allerede godt ivaretatt annet sted. Plassering og gjennomføring Hvis det primære med kulturhuset er å gi nye lokaler for konserter og scener, bibliotek og litteraturhus, samt kino, finner jeg ingen bedre lokalisering enn et nybygg på Shell-tomta. Her man kan nyttiggjøre seg allerede eksisterende lokaler for kulturaktiviteter, samt utvide eksisterende kinotilbudet i nybygget. En slik plassering, og med vilje til å se synergier mot private tilbud som hotell, spisesteder etc., som det her er mulighet for, vil kunne være berikende for kulturhuset slik man sikkert har erfart med dagens kinoanlegg. Et nybygg på Shell-tomta vil også bli den siste, manglende «veggen» i det flotte aktivitets- og parkrommet som i dag er etablert med Jernbaneparken og skate-parken i Strandgata. Om dette blir i et offentlig / privat samarbeid (OPS), eller at kommunen erverver denne tomta etter forhandlinger (eventuelt etter ekspropriasjon) for selv å stå som utbygger, er det opp til administrasjonen å bringe klarhet i hva kommunen selv ser seg best tjent med.

Prosess

Så vil jeg appellere til kommunen om ikke å gå direkte ut i en totalentreprise der entreprenører hyrer inn det billigste og dårligste de kan oppdrive av arkitekter og planleggere. Men som Hamar kommune i sin tid gjorde og med et meget flott kulturhus som resultat, først avholde en arkitektkonkurranse som etterfølges av en entreprenørkonkurranse.

Anmodning

Et kulturhusprosjekt (stort eller lite) vil aldri kunne konkurrere med andre gode offentlige byggeprosjekter (skole, sykehjem etc.), uten å bli utkonkurrert. Kulturhussaken må nå få den prioritet den fortjener gitt at kommunen ønsker å framstå som en kulturkommune. Jeg vil derfor på det sterkeste anmode administrasjon og politikere om nå å bringe denne saken til en endelig avklaring. Man er langt på overtid, og må slutte kun «å trå vannet» gjennom stadig nye utredninger og diskusjoner.

Mvh Sivilarkitekt MNAL Knut Reiten