Kom gjerne med dine innspill.

Dagens skolestruktur  

I dag består skolene i kommunen av 8 barneskoler, 2 kombinertskoler (1.-10.trinn) og 3 ungdomsskoler. Skolestørrelsen varierer fra skoler med under 50 elever til den største skolen med rundt 450 elever.  

Dette er skolene i kommunen: Vindingstad, Kopperud, Skrinnhagen, Blomhaug, Snertingdal, Lundstein, Gjøvik, Redalen, Grande, Fredheim, Vardal ungdomsskole, Bjørnsveen ungdomsskole og Biri ungdomsskole.  

Behandling av skolestruktur

Hva sier forskning om skolestørrelse, trivsel og læring?

Det er gjort noen undersøkelser og forskning på betydningen av skolestørrelse og skolens beliggenhet. 

Forskningen viser at skolestørrelsen i seg selv ikke er det viktigste for at elevene skal ha en god skolehverdag hvor de trives og lærer. Det er innholdet og kvaliteten i skolen som er mest avgjørende. Det vil blant annet si det sosiale miljøet (hvor lett eller vanskelig er det å ha noen å være sammen med og ha det bra med?), hvor god undervisningen er (tilgang på undervisningskompetanse) og tilgang på noen å prate med (støttefunksjoner som for eksempel skolehelsetjeneste, miljøveileder og lignende). Vi ønsker å legge til rette for en skolestruktur som i størst mulig grad tar hensyn til dette.

Hvilke skolestruktur alternativer finnes?

Nedenfor ser du noen muligheter.

Ønsker du mer kunnskap om skolestruktur? 

Administrasjonen i kommunen har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag hvor du kan lese mer om elevtallsutviklingen i din skolekrets, om vurderinger rundt skolestørrelse og skoletilbud, og mer om noen av alternativene som er nevnt.

Her kan du lese kunnskapsgrunnlag for skolestruktur. (PDF, 4 MB)

Innspill

Som beboer i Nordbyen er det ikke ønskelig med en storskole i Hunndalen. Hvordan skal ungene komme seg dit? Og hvor stor tro har politikerne på Stensjordet-prosjektet når de ønsker å legge ned skolen i området…? Det er ønske om flere unge familier til byen, og det bygges og planlegges boliger, men dere er nødt til å tenke på hva som fungerer for familiene og barna. Det er ikke store maskinerier, enten det er snakk om barnehage eller skole, det er de eksisterende tilbudene. Holde det mindre, trygt og hyggelig!

Ingrid Gillund Lium: Lundstein har en engasjert foreldregruppe og FAU, I disse dager venter vi på spillemidler som vil doble det samlede sponsor inntekter i forbindelse med FAU sin satsning mot uteområde på skole, snart har FAU skaffet omkring 800.000 kr for å løfte uteområde rundt skolen, det er et uteområde som allerede er bra, men ved å utvikle det ennå mer vil det gi ungene på Lundstein ennå mer boltre muligheter. I løpet at 2 år har foreldrerepresentant for First Lego League skaffet ca. 150.000. I fjor var deltok skole med hele småtrinnet, 7 stk. Lego Programmeringsenheter til småtrinnet til verdi av 30.000 kr ble kjøpt inn i fjor. Til høsten skal vi delta med hele skolen, vi er i disse dager i gang med å kjøpe inn 10 stk. Lego Programmeringsenheter til mellomtrinnet til verdi av 75.000 kr. Lundstein skole er den skolen i Gjøvik som er best rustet på Lego programmering, i undervisningssammenheng vil det være 2-3 elever pr enhet. Det er få skoler i Gjøvik som satser på dette tverrfaglige skole prosjektet som arrangeres og avholdes av Vitensenteret her på Gjøvik i Fjellhallen. Vi er en av de få skolene i som kan delta årlig med hele skolen på First Lego League. IT, realfag, teknologi og forskning bakt inn i Lego og programmering er hånd i hanske med den nye fagfornyelsen fra 2020. Det er fremtidsrettet og et viktig satsningsområde med tanke på NTNU og IT miljøet i Gjøvik. Vi utfordrer politikerne til å se Lundstein i en større sammenheng, en liten barneskole kan legge opp skoleundervisningen på en annen måte, som å delta årlig på First Lego League, enn for eksempel bare i 3 klasse og 7 klasse som man gjør på Gjøvik skole. Lundstein ligger landlig til, og optimal plassering for uteskole, både i skolegården og i nærområdet. Med 800.000 kr innsamlet av FAU for å fremme godt utemiljø rundt skolen, gir dette skolen et løft både på uteareal og på IT/programmering ved innkjøp av programmeringsutstyr til verdi over 100.000 kr. Det er altså samlet inn av en engasjert foreldregruppe nærmere en million kroner for å bidra til et godt og utviklende skolemiljø, vi håper politikerne anerkjenner engasjementet i foreldregruppa på Lundstein, og ser på Lundstein skole som en fremadrettet skole, og et nærområde i Gjøvik som er i utvikling.

Amedia artikkel sponsor støtte til Lundstein https://www.oa.no/oa-deler-ut-750-000-kroner-na-kan-vi-senke-skuldrene/s/5-35-1753330

OA artikkel i fjellhallen under FLL høsten 2022 https://www.oa.no/5-35-1648989

Lundstein First Lego League FB side: https://www.facebook.com/profile.php?id=100087646508124

Ikke ha for store skoler, det er ikke bra. Tenk på elevene, og ikke bare kostnader. Problemet er da at det er større sjangs for at det blir drit på skolen. Håper for guds skyle at noen av dere er litt fornuftige og ikke kun tenker kostnader.

Ikke lag for stor ungdomsskole. Det blir uoversiktlig for barn og foreldre i en tid foreldre skal være tett på og støtte ungdom i en sårbar tid.

Bygg heller egen ungdomsskole for hele Sørbyen på Vind/ Østbyhøgda. Det blir altfor stort og upersonlig om alle skal til Hunndalen, og også upraktisk mtp logistikk. Heller ingen god nærhet til skog og natur midt nede i Hunndalen. Ønsker uansett ikke Bjørnsveen til Hunndalen hvis det blir ny ungdomsskole der, det usunne miljøet i Nordbyen kan de få ha for seg selv.

Legger dere ned skoler i distiktene vil dere ikke hjelpe en nedgang i elvantall. Men heller akselerer den nedgangen. Det blir mindre attraktivt å være en barnefamilie i Gjøvik. Bruke heller tid og penger på roten til hvorfor elevantall går ned. Og gjør både by og bygd attraktivt for nyetablerte, innflyttere og barnefamilier. Disse vil ihvertfall ha skoler og barnehager i sitt nærområde! Ikke legg ned skoler!

Utrolig skuffende. Masse som skjer i kulissene her. Håper denne prosessen blir gransket nøye før oppstart. Hvem bygges storskolen i Hunndalen for? Tomteutvikling, byggherrer? En så stor ungdomsskole vil bidra til at mye av den tiden våre kjære ungdom kunne ha brukt til fag, vil gå bort til å finne sin plass i en stor gruppe. Nære relasjoner mellom lærer og elev er viktig, dette blir alt for stort. Dette vil føre til masse utfordringer som vil gå ut over læringsmiljøet.

Jeg har veldig god erfaring fra å være lærer på en skole med over 500 elever. Da er det stort nok til å ha gode strukturer for sosial og faglig oppfølging av den enkelte elev. Det er lettere å få et godt kompetansemiljø på større skoler der ledelse og lærerkapasitet drives til elevenes beste. Det faglige hadde en langt høyere nivå enn det jeg har sett på mindre skoler. Det var mer fleksibilitet for at voksne kunne ha mindre grupper og ta seg av de som trenger det.

Marte: Uansett hvordan skolestrukturen blir, gi mer gratis buss (i allefall i vintermånedene) for å redusere foreldrekjøring og trafikk rundt skolene. Slik det er nå liker jeg ikke at barna går(!) pga mye bilkjøring. Gratis buss bør gi mye bedre miljø så ungene faktisk kan gå.

Det er vanskelig å kommentere, vi er nye i Norge..

Det er ikke mye vi har å si til slutt. Har politikkerne sat et mål å spare penger så gjør de som de vill. Hva er kostnader med å bruke 2-3 busser til å fra snertingdal- redalen til Biri hver skoledag

Elisabeth: Slå sammen Snertingdal og Biri ungdomsskole. Beholde Lundstein (med nye flotte lokaler) og Fredheim barneskoler som separate skoler. Og la Bjørnsveen ungdomsskole også bestå. Det planlegges en ny bydel med 1.500 boliger på Stensgjordet. Hvis det skal være attraktivt å kjøpe bolig der, må det være et godt skoletilbud i nærheten. La Grande bestå. Bybrua har blitt et attraktivt bo område. Og vil vi holde liv i bygda, må vi ha et godt barnehage/skole tilbud. La Gjøvik skole bestå. Vi trenger en sentrumsskole i kommunen, for at byen ikke skal bli helt livløs. Beholde Kopperud som både barne- og ungdomsskole. Hva med SFO tilbudet/lokalene med all evt. sammenslåing? Vil vel bli en kostnad med areal utvidelse pr. skole det også. Det er tross alt snakk om unge mennesker som mer enn noen gang trenger å bli sett og hørt av voksne fagpersonell. Ikke "bare en brikke i et spill" Vi har også en del barn med spesielle behov i kommunen. De skal også integreres i et felles samfunn. Og det er ikke alltid så enkelt i store miljøer hvor det er lett og tenke at "noen andre kan gjøre det" Fint og tenke på hva som er for barn og unges beste, men må også tenke på de som skal jobbe på skolene. Det er elendig rekruttering i læreryrket fra før, med et enormt arbeidspress som jeg ikke tror vil bli mindre med årene, og spesielt ikke med enda mer sammenslåing. Stor og god faglig kompetanse er bra, men ansatte skal også trives og bli sett på arbeidsplassen de også. Hva er planen med de tomme lokalene det evt. vil bli ved nedleggelse?

Skolestruktur er viktig, men ikke bare tenk på penger.

Få litt fortgang på det.

Viktig at de som hører til en krets går på den skolen de hører til. Ser at mange går på andre skolen.

Gjerne stor ungdomsskole, men forutsetningen er en sterk ledelse.

Preferanser innenfor skolestørrelse er individuelt per person så det viktigste er at skolen skal kunne holdes åpen og innenfor rimelig distanse.

Bedre lærere. Første måned av jobben observer om personen er en god lærer.

Andjela: Mer fokus på det sosiale og det trygge for en bedre hverdag og ett lykkeligere skolemiljø, detter påvirker til høy grad utdanningen vår.

Nasser: Jeg synes vi burde ha mere vgs siden en vgs som serverer en so stor område blir for mye og for vanskelig for elever som bor langt unna. Skolen starter klokka 8:00 og det er allerede for tidlig. Og som meg en person som bor på Biri må jeg våkne 5 plus at noen folk kan ha sovn problemer som meg. Jeg får i noen dager rundt 2-4 timer med søvn. Dette er ikke greit og noe må endres med det.

For utvikling av godt fagmiljø, og muligheter til å sette sammen gode læringsteam og økter for elevene, kan det være fint med større elevtall/ansattstab. Småskolene, blir det lite å spille på i forhold til fagmiljø. Mulighet for sosial trivsel, og utvidelse kan også være vanskelig i for små skoler. Det er fint å ha flere å spille på i disse viktige utviklingsårene. Dette gjelder både for elever og ansatte. Trivsel og trygghet, er helt avgjørende for fagutvikling for store og små. Men dette er en balansegang. For stort kan også skape vanskeligheter med å holde oversikt over den enkelte. Man kan lettere "gjemme" seg bort, og man kan lettere falle mellom 2 stoler. 2 ungdomsskoler i Gjøvik, samt slå sammen Lundstein-Fredheim. Snertingdal ungdomsskole - Biri, og Redalen -Skrinnhagen, kunne vært en mulighet. Viktig å tenke helhetlig rundt areal, rominndeling, og uteareal. Hvor det innbyr til aktivitet, kreativitet og variasjon. Skolene bør ha mulighet til å bygge rom for undervisning i mindre grupper, og i større grad kunne variere på tvers av klassene for å bedre undervisning til den enkelte.

Uheldig med alt for store skoler og alt for stort elevtall. Tenk også over kjørevei enkelte elever får til skolen sin. Vi vet at alt koster. Sammenlign det som brukes på rådhuset, kanskje midlene kunne vært litt annerledes brukt?? Hva er egentlig viktigst i et samfunn??

Skolene bør ha minst 40 elever. Færre enn dette vil gi dårligere faglig og sosialt miljø. Og hvis skolebygget er gammelt og med store vedlikeholdsbehov (og behov for modernisering) er det for dyrt å oppgradere det for så få elever.

Gjøvik kommune har for mange småskoler og kan redusere noe for mer robuste miljø, både faglig og sosialt. Gjøvik by bør ha barneskole i hver bydel og minimum 3 ungdomsskoler. Nord, sør, vest (Hunndalen) og evt sentrum. Felles ungdomsskole i Hunndalen vil gi lang skolevei for en veldig stor andel av elevene. Korteste veier fra Kopperud og øvre Nordbyen til Hunndalen er svært lite egnet som skoleveier, gjennom skog og industriområder på veistrekk uten fortau og gatelys. (eks Sveumvegen og Åsveien).

Tenk med hodet og hjertet, ikke med kroner og ører. En storskole med mange hundre elever (Bjørnsveen, Kopperud og Vardal) er ikke framtida. Lett for elever å gjemme seg bort som en av mengden. Vanskelig å bytte skole dersom det er siste utvei. Trygg og kort skolevei er også viktig. Til de som skal bestemme det her: hvordan var din skolehverdag da du var mellom 6-16? Trivdes du med den skolestørrelsen? Ville du latt dine barn opplevd det samme som deg? Eller ville du satset på flere storskoler for å spare penger? La fornuften seire til slutt!

Christine Manum: Det er viktig at ikke økonomi skal styre fremtiden til barn og unge. Dersom vi går for alt for store skoler i kommunen (som én stor ungdoms skole i Gjøvik), går dette helt klart på bekostning av elevens beste. Vi trenger å ha god oversikt over elevene på en skole. At skolene har en viss størrelse er viktig for å ha et godt sosialt og faglig miljø på skolen, men blir det for store forhold, vil det virke mot sin hensikt. For å opprettholde et godt og trygt læringsmiljø trenger vi så høy voksentetthet som mulig og muligheter for elevene selv, ledelse og ansatte til å kunne få gode relasjoner til hverandre. En skole bør ikke ha for store forhold som gjør det uoversiktlig og utrygt. Dersom alle ungdommer samles på en skole i byen, vil det bli vanskelig for de som ikke har det bra å skifte miljø. Men at vi sørger for at skolene ikke blir fôr små, er også viktig. Det skal være nok elever til at alle kan finne seg en god venn :)

Vi synes det er et langt bedre alternativ med en felles ungdomsskole for kun Kopperud og Vindingstad. Dette vil sikre en tryggere skolevei og et tryggere og mer oversiktlig skolemiljø for elevene i Sørbyen. Det er det som betyr aller mest for oss som foreldre. Vi tror det er svært uheldig å samle elever fra mange skoler på en stor ungdomsskole og at det kan gi grobunn for større problemer.

Roy Helli: Viktig at barn og unge får mulighet til å boltre seg i ett grønt og frisk utemiljø. Bygg på Lundstein skole og åpne opp for flere elever. Stor skole og det grønne miljø på toppen av Gjøvik som det nå stadig blir tomter til utbygging. Dette er ett viktig tema da det er plass til familier til å bosette seg i ett grønt miljø.

Lytt til faglige råd!

Når penga ikke strekker til, må det prioriteres. Å smøre tynt utover, gir et dårlig tilbud til alle. Jeg mener det derfor er på overtid å gjøre noen strukturendringer.

Ikke bruk penger til sammenslåing av skoler men heller for å ansette flere lerere og miljøarbeidere.

Tanken om sammenslåing bare for å spare penger er ugreit- kan ikke gjemme seg bak argumenter om bedre og større fag/sosialt miljø- det er tull. Tror også at for store skoler blir utfordrende arbeidsmiljø for lærerne isolert sett. Godt arbeidsmiljø i lærerstaben kommer elevene tilgode.

En felles barneskole i sørbyen(vindingstad/Kopperud). En ungdomskole på vind for disse elevene. En felles barneskole i hunndalen(Blomhaug/grande). I tillegg til felles ungdomskole. En felles barneskole i nordbyen(Fredheim og Lundstein). En felles ungdomskole for disse elevene på bjørnsveen. Gjøvik skole elevene fordeles mellom de tre områdene.

Camilla Bjørnstad Hagen: Å lage gode og trygge læringsforhold for barn og unge i Gjøvik bør være det som står høyest på listen når skolestrukturen skal bestemmes. Å gjøre det attraktivt for gode lærere å jobbe i kommunen vår, og sørge for at de har en forutsigbar jobbhverdag, og ikke bekymrer seg for om skolen de jobber på skal nedlegges eller omstruktureres. Lytt til foreldrene og lærerene, og hør hva de synes, istedenfor å lage nye skolesammensetninger som kan gjøre at både småbarnsfamilier og lærere ikke bosetter seg eller vil jobbe i, et skoledistrikt som de er usikre på om kommer til å forbli slik det er de nærmeste årene. Lag gode planer som gagner barna og ungdommene! Pengesekker og byråkrater bør ikke være de som skal bestemme om barna får et godt og trygt utdanningsløp eller ei. Det bør være en selvfølge, siden Gjøvik allerede er stolte av å kunne kalle seg universitetsby. For det er mange av disse barna, og disse ungdommene som det nå skal bestemmes for, som sannsynligvis kommer til å studere i universitetsbyen Gjøvik.

Hentet fra UDIR "Over 4 400 elever går på egne skoler for spesialundervisning eller på skoler med en egen fast avdeling for spesialundervisning, noe som utgjør 9 prosent av alle elever med spesialundervisning. I Oslo er andelen 22 prosent." Hva med å ha dette i bakhode når man tenker ut ny skolestruktur? Mange gamle skoler som ikke er godt nok tilpasset for å ivareta god inkluderingspraksis. Godt med areal for spesialundervisning enten på de ulike skolene hver for seg - eller i en enhet for å samle kompetanse og danne et inkluderende fellesskap for barn og unge med større sammensatte utfordringer. Tilpassede rom med tilknytting til klassen eller egen avdeling som er forbehold elever med sammensatte behov, gode uteareal og nok møterom. Når alle barn har rett til skolegang er det også viktig at de ivaretas på en god måte som fremmer helse, trivsel og læring.

Jeg håper politikerne tør å vedta at vi får færre og større skoler i Gjøvik. Med høyt kompetansenivå og moderne fasiliteter. Det er det beste for barn og unge, mener jeg!

Behold småskolene!

Viktig å sørge for at skolene er så store at det er attraktivt å jobbe der, og at man kan samle andre viktige funksjoner på skolen. De små skolene blir for sårbare.

Samle men ikke for enhver pris !

Ingunn Haug: Jeg håper på storskoler med oversiktlige og trygge uteområder, små klassestørrelser og fornøyde lærere som drar nytte av et større og bedre fagmiljø.

Større, mer robuste og kompetente skoler og læringsmiljø er en etter min mening kjærkommen dreining for våre barn og unge. I yrkessammenheng (nei, jeg er ikke skoleansatt) møter jeg stadig barn og unge som forteller om ulike utfordringer knyttet til lite læringsmiljø. For mange handler det om muligheten for vennskap, behovet for å finne «sine» i et større miljø, ønske om et større miljø som er mer robust mtp mobbeproblematikk, samtidig som mange har en tydelig faglig ambisjon hvor de ønsker seg et større og mer kompetent læringsmiljø. Ja til de større skolene som kan høre deres stemme og møte deres behov!

Behold noen av småskolene, og tenk på reiseveien enkelte vil få om alt skal sentraliseres! Lettere å bli sett på mindre skoler.

Håper at politikerne ikke tror på at større er bedre. Forventer at partiene også i fremtiden ønsker levende bygder.

Runar Grøndale: Små skoler er best for elever uansett.

Å busse elever som ellers kunne gått til skolen er en dårlig ide og ikke bærekraftig.

Det er IKKE en god ide å slå sammen Vardal og Bjørnsveen!

Vi må samle kompetanse i større miljøer. Enkelte skoler bør gis et særskilt ansvar for tilrettelagte tilbud til barn med store, sammensatte behov. Vi trenger å samle kompetanse og fagmiljø, til beste for sårbare barn.

Behold småskolene i Nærmiljøene. De bør satses på og utvikles. Dette vil tiltrekke seg flere og snu en negativ utvikling i elevantall. Gjøvik kommune er nest dårligst av alle kommuner i mjøsregionen når det gjelder antall kroner brukt per elev, ref Kostra tallene. Her er kan Gjøvik kommune gjøres mer attraktiv ved og øke budsjettet! Store skoler tiltrekker seg ikke nye innflyttere eller nyetablerte da områdene rundt allerede er fortettet. Elever på mindre skoler opplever mindre mobbing. De blir mer sett av personale. De lærer seg samarbeid og sosiale ferdigheter på tvers av kjønn og aldre. Skolene i bygdene har gjerne bedre naturområder i umiddelbar nærhet de kan bruke Store skoler opplever gjerne mer mobbing og mer hærverk. Det er lettere og falle under radaren. Ved en sentralisert skole vil ikke tvangsflyttede elever føle seg hjemme.

Jeg mener at ting må forbli sånn som det er i dag. Da noe annet vil kun føre til en ting å det er å utrydde bygdene og umuliggjøre en trygg og god oppvekst for barnet.

La de små bygde skolene bestå 50-70 elever! Trygt å godt å alle kan ikke være i byen!! Barn har godt av naturen som er på bygda!!

Kontakt oss gjerne