Det er oppvekst og helse- og omsorg som har de klart største budsjettene i kommunene, også i Gjøvik.  Norges, og Gjøviks, befolkning blir eldre og eldre samtidig som det fødes færre barn. Dette kalles en demografisk utvikling. 

– Den demografiske utviklingen krever en dreining av ressursbruken fra oppvekstsektoren til helse og omsorgssektoren. Budsjettforslaget ivaretar i noen grad dette, men det er krevende å gjøre en slik omstilling på kort tid, særlig i en situasjon der vi har mye kunnskap om store behov også blant barn og unge i kommunen. Budsjettforslaget forsøker å balansere disse hensynene gjennom å prioritere blant annet grunnbemanningen i skole og barnehage. Det innebærer at det fortsatt er en betydelig risiko knyttet til budsjettet for helse og omsorg, sier kommunedirektør Kari Sollien. 

Store investeringer påvirker framover

Kommunedirektøren peker på at det ligger flere store investeringer inne i tiårsplanen for investeringer. Dette er blant annet kulturhus, ny skole i Hunndalen og ny barnehage i Hunnshovde. Disse prosjektene vil øke kostnadene til renter og avdrag. 

– Dette kan betales gjennom å belaste sektorene, eller gjennom å bruke av fond. Kommunestyret må gjøre en vurdering av hvor stor gjeldsbelastning kommunen tåler, understreker Sollien.

Foreslår sammenslåing av Lundstein og Fredheim

Det er per oktober 2024 kun 31 elever igjen ved Lundstein skole, hvorav ingen elever på 5.- 7.trinn. Lundstein ligger 4,5 km unna Fredheim skole. De fleste søknader om skolebytte fra Lundstein og tidligere Redalen begrunnes med at det faglige og sosiale miljøet oppleves for lite. 

Kommunedirektøren foreslår å slå sammen Lundstein og Fredheim barneskole, og med det redusere årlige kostnader i oppvekstsektoren med om lag 5 millioner kroner.  I tillegg kommer innsparinger på eiendom. Skolesjef og rektor har hatt møte med ansatte og foresatte denne uka om vurdering av elevenes beste på kort og lengre sikt når elevmiljøet er så lite, og forberede dem på at forslaget nå kommer.

– Hovedbegrunnelsen for sammenslåing er imidlertid ikke økonomiske, men sosiale og faglige, understreker Sollien.

Flytter helsestasjonen fra Biri

Budsjettforslaget inneholder to andre strukturelle endringer. Den andre er å flytte hele tilbudet om helsestasjon til rådhuset. Det innebærer nedleggelse på Biri.

–  Alle gruppetilbud gis allerede i rådhuset, og en vil kunne få en mye bedre ressursutnyttelse ved å samordne helsestasjonstilbudet. 

Kommunedirektøren forslår også en videreføring av læringsmiljøteamet i barnehage og grunnskole, men at en ved en samordning med PP-tjenesten kan forsvare å redusere til sammen to årsverk i de to tjenestene. 

Av de tre strukturforslagene er det kommunedirektørens vurdering at endring i skole-struktur har høyest prioritet i gjennomføring og vil gi størst positiv effekt for faglig kvalitet for elevene.  

Fra “reparasjon” til forebygging

Kommunedirektøren foreslår et kutt på 3,5 millioner kroner i barnevernstjenesten fra 2025 og i de neste åra. Dette har bakgrunn i at man skal vri bruken av ressurser fra “reparasjonskostnader” til gode forebyggende tiltak.  

– Dette er i tråd med oppvekstreformen hvor målet er at barn, unge og deres foreldre skal få rett hjelp til rett tid. For å lykkes, krever det at kommunen styrker det forebyggende arbeidet i primært helsestasjonstjenesten, barnehager og grunnskoler. 

Sparer omsorgssektoren i noen grad

Det blir bare flere og flere eldre i åra som kommer. Helse- og omsorgssektoren har også i flere år hatt utfordringer med å holde seg innenfor de økonomiske rammene da det meste er lovpålagte tjenester. I årets budsjett er sektoren i stor noen spart for de store kuttene, men det er fortsatt stor risiko knyttet til budsjettet for denne sektoren.

Kommunedirektøren anbefaler at det legges inn penger til to nye fastlegehjemler i 2025 og 2026. 

Det er beregnet at drift på Lillekollen, som står ferdig i januar 2025, vil bli på rundt 11.5 millioner kroner. Lillekollen blir en bolig for seks yngre personer med nedsatt funksjonsnedsettelse og det vil være 23 årsverk knyttet til boligene. 

Kommunedirektøren er bekymret for mangel på fagkompetanse i åra framover. 

– Sektoren må derfor gjøre tiltak for å forvalte personalet effektivt. Det pågår forskjellige tiltak i tjenestene. Helse og omsorg har høyt sykefravær, og det er veldig viktig å ha et høyt fokus på nærværsarbeidet og arbeidsmiljøet, kommenterer Kari Sollien.

Færre leide lokaler

Det er mulig å gjøre noe med den leide bygningsmassen, men første mulighet til å komme seg ut av leiekontrakter er i 2026. I arbeidet med eiendomsstrategien som skal behandles på tampen av året vil forholdet mellom leide og eide arealer være et tema våre folkevalgte må ta stilling til. Allerede nå i forbindelse med budsjettet/styringsdokumentet legger kommunedirektøren fram flere forslag om å si opp eller utrede mulige tiltak for å avslutte virksomhet eller ta virksomhet inn i egne lokaler. Dette gjelder blant annet:

• lokaler for felleskjøkken, vaskerivirksomhet og hjelpemiddellager
  Lokalene for forpleiningstjenesten og vaskerivirksomheten leies eksternt. Leieavtalen for felleskjøkken og vaskerivirksomhet kan sies opp på tampen av året og slik at den får virkning fra 2027. 
  Kommunedirektøren ønsker å sette i gang en utredning om hvordan kommunen kan ivareta den framtidige matomsorgen for institusjonsbeboere og hjemmeboende. Det er blant annet bygd flere produksjonskjøkkener ved de nyeste omsorgssentrene som Nordbyen, Biri og nå Snertingdal. Kommunedirektøren ønsker en rask utredning for å se om det er mulig å ta tilbake noe av virksomheten i egne lokaler eller som kjøp av tjenester fra nabokommuner eller private. 
• lokaler for kunst- og kulturskolen
  Leiekontrakten er inngått for fem år med opsjon på to + to år. Det er mulig å si opp kontrakten med virkning fra 2026. Dette forutsetter drift i eide lokaler inntil for eksempel et nytt kulturhus er på plass.
• lokaler for Lissomskogen barnehage
  Kommunen har leiekontrakt med Innlandet fylkeskommune. Lokalene er nedslitte. Tiltaket sees i sammenheng med utredningen om barnehagestruktur i Nordbyen og nye barnehagelokaler for Hunnshovde, som tidligst kan stå ferdig i løpet av 2027. 

Må evaluere gratis parkering

Våren 2024 innførte kommunen to timer gratis parkering i indre bykjerne. Det er foreløpig for tidlig å si noe om hvor mye kommunen taper i inntekter på dette tiltaket, men kommunedirektøren anslår at det ligger i størrelsen 3,2 millioner kroner.  Hun foreslår at gratisparkeringen fortsetter ut 2025, men at det må være en evaluering for å se om dette har gitt mer bruk av tilbudene i sentrum. 

Kommunedirektøren peker også på at det er behov for å finne en løsning for hvordan ordningen skal finansieres framover. 

Foreslår å legge ned Sørbyen frivilligsentral

Kommunedirektøren legger opp til å omorganisere frivilligsentralene i løpet av 2025 for å gi en mer bærekraftig økonomi i sentralene totalt. I første omgang betyr det å legge ned Sørbyen frivilligsentral og å omorganisere aktiviteten til Hunndalen. 

En ønsket konsekvens av omorganiseringen av driften av frivilligsentralen i Hunndalen er at kafe Globus kan videreutvikles og bestå. Kommunedirektøren mener det er naturlig å se utvikling av frivilligsentralen, Globus og nye prosjekter knyttet til satsingen i sammenheng med områdesatsingen i Hunndalen. 

Kommunedirektøren ser ikke mulighet til å opprettholde tilskuddsordningen “frivilligmillionen”. Det vil likevel bli mulig for frivilligheten å søke tilskudd gjennom en planlagt ordning knyttet til områdesats.

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger er den største enkeltfaktoren som påvirker NAVs budsjett den kommende økonomiplanperioden. Integreringstilskuddet utbetales for hver enkelt flyktning i en femårsperiode og gir vesentlig økte inntekter i en periode med stor bosetting. Økt antall nye flyktninger medfører også økte utgifter knyttet til bosetting, etablering, introduksjonsstønad, sosialhjelp, bruk av tolk og ulike integreringstiltak. 

På budsjetteringstidspunktet har det ikke kommet anmodning om bosetting fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Anslaget på 120 nye flyktninger i 2025 kan derfor bli endret. NAV har økt bemanningen i tjenester til flyktninger på bakgrunn av gjennomført bosetting de siste årene, og opprettholder kapasiteten frem til bosettingen avtar.

Flere ba om sosialhjelp til husleie i 2024

I 2024 så vi at flere av kommunens innbyggere tok kontakt med NAV på bakgrunn av økte boutgifter, høye strøm- og drivstoffpriser og generell prisøkning. Den økningen som var tydeligst på sosialhjelpsutbetalingene var knyttet til økte husleiekostnader. I tillegg var det betydelige økte utgifter til etablering og tannbehandling for nybosatte flyktninger. Endringer i Husbankens bostøtte gir økte utbetalinger på økonomisk sosialhjelp.

NAV Gjøvik har i perioden fra 2020 til 2023 redusert bemanningen betydelig for å tilpasse organisasjonen til reduserte budsjettrammer. Det er både gjennom forskning og kommunens egne erfaringer godt dokumentert at for få oppfølgingsressurser og saksbehandlere, gir økte utbetalinger til økonomisk sosialhjelp. Kommunedirektøren vurderer derfor det som svært lite hensiktsmessig å gjennomføre ytterligere kutt i stillinger kommende økonomiplanperiode.