Fylkeskommunen har jobbet et års tid med å se på muligheten for å starte en helårsrute for passasjertrafikk mellom Gjøvik og Hamar. Båten skal være utslippsfri og ha så kort reisetid at den blir en god konkurrent til privatbilen.

Klimasats-midler

I dag går det ca. 14 000 biler over Mjøsbrua hvert døgn. Mange av disse reiser mellom Hamar og Gjøvik. Foreløpige beregninger tyder på at en hurtigbåt på Mjøsa, drevet med strøm, kan føre til et kutt i klimaskadelige utslipp fra personbiler på 2000 tonn karbon i året.

- Det at vi når opp i en konkurranse om Miljødirektoratets klimasats-midler, betyr at hurtigbåt på Mjøsa er et godt tiltak for miljøet og for Mjøsområdet, sier prosjektleder Mette Marit Gjerdingen Jensen i Innlandet fylkeskommune.  

- En elektrisk passasjerbåt i daglig drift mellom Gjøvik og Hamar, som bruker under en halvtime på ruta, kan både få folk raskt fram, og samtidig være en nyvinning for andre som vil drive med miljøvennlig transport på store innsjøer.

Krever ny teknologi

Fylkeskommunen skal nå engasjere et konsulentfirma, som skal utrede hurtigbåtkonseptet videre. En forutsetning for å kunne gjøre rutebåten så attraktiv, at mange vil velge den framfor bil, er at den går raskt og ofte.

- Vi ser for oss at den går to ganger i timen, i en forholdsvis stor del av døgnet, og at den bruker under en halvtime på turen, sier Jensen.

-Da må vi ha to båter, og helst batterier som kan lades på kaia, mens båten gjør en tur. Båten må være lett, i og med at den skal gå på strøm. Samtidig skal den tåle is om vinteren. Dette krever ny teknologi, som Norge og Innlandet nå kan utvikle.

Viktig øst-vest-akse

Båtruta Hamar-Gjøvik kan trekke passasjerer på tvers av et atskillig større område enn de to byene ved Mjøsa. Fordi båthavnene ligger tett ved skysstasjonene i begge byene, kan reisende fra et større omland få lett tilgang til båten.

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen er svært glad for at Innlandet har fått penger til å utrede båtforbindelsen.

- Vi jobber målretta med å binde sammen det nye fylket. Det er særlig øst-vest-aksene som må styrkes, sier Hagen.

- I arbeidet med Mjøsbyen har vi sett på hvordan vi kan gjenreise Mjøsa som et bindeledd og ikke noe som skiller oss. En klimavennlig hurtigbåt er derfor en ambisjon vi er opptatt av å realisere.

Positivt for kommunene

Også ordførerne i de to havnebyene er begeistret for mulighetene som kan åpne seg med en hurtigbåt.

- Å binde sammen bo- og arbeidsmarkedet mellom Mjøsbyene kan skje både til lands og til vanns. En el-hurtigbåt vil være et viktig bidrag til en slik sammenkopling, og gi en framtidsrettet og miljøvennlig transport på en innsjø som knytter oss mer sammen enn den skiller oss, sier ordfører Torvild Sveen i Gjøvik.

- Dette kan være starten på en samferdselsmessig revolusjon på Mjøsa. Hendelsen kan sammenliknes med det som skjedde da vi fikk påhengsmotoren, sier ordfører Einar Busterud i Hamar.

Mulig drift i 2023?

Pengene fra staten gjør det mulig for fylkeskommunen å fortsette å utrede hva slags teknologi som trengs, for å bygge en båt som passer til forholdene på Mjøsa. Det er også viktig å kartlegge hva som skal til for at mange nok passasjerer vil velge å bruke båt mellom byene.

Saken må utredes grundig, før den blir politisk behandlet i fylkeskommunen. Hvis beslutningen blir å sette i gang ei slik båtrute, vil det ta litt tid å anskaffe båten, som trolig må bygges spesielt for å gå på Mjøsa.

Det vil derfor ta noen år før en passasjerbåt mellom Hamar og Gjøvik er på vannet.