Hva er støy? 

Støy defineres ofte som uønsket lyd. Opplevelsene av støy vil nødvendigvis variere fra person til person, men mange oppgir at de plages av støy i sitt nærområde.

De viktigste kildene til støy er samferdsel, tekniske installasjoner, industri, naboaktiviteter, bygge- og anleggsvirksomhet. Støy fra biler, busser, tog og fly er blitt redusert, men det har godt og vel blitt oppveid av en trafikkøkning.

Både opplevd sjenanse og søvnpåvirkning kan gi stressrelaterte helseutfall. 
Les mer om støy finner på miljødirektoratet.no.

Offentlige og privatrettslige regelverk

Støysaker er gjerne sammensatt, og kan berøre regelverk som forvaltes av både statlige og kommunale etater. Støy fra menneskelig aktivitet reguleres fortrinnsvis i den private sfære («ro- og ordensregler») som forvaltes av politiet. Støy fra tekniske kilder reguleres i all hovedsak gjennom kommunal eller statlig forvaltning. Rettigheter- og ansvar i støyvernet vil dessuten variere med historikken i den aktuelle situasjonen.

Roller og ansvar 

Virksomhetenes plikter

• Planlegge-, bygge-, tilrettelegge- og drive sin virksomhet i henhold til gjeldende støyvernbestemmelser. Dokumentere støyovervåking gjennom internkontroll.
• Eier/driver av store støykilder skal utarbeide støysonekart omkring sin virksomhet.

Kommunens oppgaver

• Fastsette juridisk bindende støybestemmelser ved sin arealplanlegging og håndheve støyvern gjennom byggesaksbehandling og tilsynsvirksomhet.
• Gi råd- og veiledning om støyregler og støyforhold.

Miljørettet helsevern IKSs oppgaver 

• Avgi uttalelser til areal- og reguleringsplaner der det kan bli konflikt mellom støyende virksomheter og boliger
• Behandle klagesaker der personer er utsatt for støyplage

Med myndighet i henhold til folkehelseloven kapittel 3 kan vi i samarbeid med kommuneoverlegen i hver enkelt kommune behandle klagesaker. Kommuneoverlegen er delegert myndighet og kan fatte vedtak om at forhold skal rettes (§ 14).

Støy reguleres også av andre myndigheter enn helsetjenesten, og i noen tilfeller er det utarbeidet spesifikke retningslinjer som setter klare grenser. Et eksempel på det er vegtrafikkstøy.

Klage på støy

Miljøretttet helsevern IKS har et generelt ansvar for å vurdere situasjoner med potensielt helseskadelig støy etter folkehelseloven og etter forskrift om miljørettet helsevern. Det vil imidlertid i mange situasjoner være andre myndigheter som er den rette instansen å kontakte.

På arbeidsplasser har virksomhetslederen ansvar for at ansatte gis tilstrekkelig beskyttelse mot hørselsskader, og at støygrensene satt av Arbeidstilsynet overholdes.

Politiet har ansvar for å opprettholde ro og orden. Ved henvendelser der det oppstår støy, for eksempel bråk og uro eller avspilling av høy musikk fra private fester, er politiet rette myndighet å kontakte. Politivedtektene gir rammene for hvordan politiet håndterer akutte støysituasjoner. Politivedtektene for Gjøvik finner du på www.lovdata.no.

Eksempler på forhold Miljørettet helsevern IKS ikke behandler klager på:

• Støy mellom leiligheter
• Støy fra mennesker i offentlig rom, for eksempel lekeplasser etter kl. 23:00. Slike henvendelser må en rette til politiet.

Hvordan klage på støy? 

Vi anbefaler at du først forsøker å ta opp saken med de som forårsaker støyen på en hyggelig måte, og hører om vedkommende har forslag til løsning. Dersom dette ikke fører frem, kan en klage på støy til Miljørettet helsevern IKS. 

• En klage skal sendes skriftlig (brev eller epost) og bør inneholde en beskrivelse av:
  • Støykilde
  • Tidspunkt for støyen og varighet
  • Hva støyen går ut over (privatperson, sykehus, skole etc.)
  • Hvordan klageren plages
• Når vi mottar klagen vurderer vi først om saken faller inn under vårt ansvarsområde, og om vi har ressurser til å behandle den. Vi mottar mange klager, og sakene prioriteres etter alvorlighetsgrad. Det er ikke alltid vi kan ta saken.
• Dersom vi behandler saken vil Miljørettet helsevern IKS vurdere om det er nødvendig å utføre en befaring og evt. avtale tid for dette. Dersom vi ut fra befaringen finner det nødvendig, vil det bli foretatt en orienterende støymåling for klageren. Det vil så bli vurdert om klagen er berettiget eller ikke. Blir klagen vurdert som berettiget vil vi arbeide for å få redusert støynivået til et helsemessig forsvarlig nivå.
• Vi vil først ta kontakt med de som forårsaker støyen. De fleste saker løser seg med dialog, men vi kan stille krav til at støyforhold som medfører helseproblemer rettes opp i.

Hvor sender jeg inn klagen? 

• Postadresse: Miljøretttet helsevern IKS/o Mustad næringspark, Postboks 41, 2801 Gjøvik
• Telefon: 61 13 42 90
• E-post: post@mrhv.no

Ønsker du mer informasjon? 

For mer informasjon om støy gå inn på Miljøretttet helsevern IKS sine nettsider.