Hva er radon?
Radon er en radioaktiv edelgass uten farge, lukt eller smak. Radon avgir radioaktiv stråling som øker risikoen for å utvikle lungekreft senere i livet. Risikoen for å få lungekreft øker dersom du utsettes for radon over lang tid, og øker dersom radonnivåene er høye.
Les mer om helserisiko fra radon på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sine nettsider.
Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Det er regionale og lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store forskjeller.
Radonmåling i boligen
Den eneste måten å finne ut om din bolig har et radonproblem, er å måle.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler alle som har oppholdsrom i underetasjer eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen.
Alle skoler og barnehager må måle radon for å kunne dokumentere at nivåene er innenfor grensene i strålevernforskriften. Det skal gjennomføres målinger etter større ombygninger og i nye bygg i løpet av det første vinterhalvåret. Deretter skal det måles radon regelmessig.
Les mer om radonmåling i skoler og barnehager på dsa.no.
Det samme gjelder for utleieboliger. Alle som leier ut en bolig skal kunne dokumentere at radonnivået i utleieboligen er innenfor grensene i strålevernforskriften. Dokumentasjon på radonnivåene og eventuelle planlagte eller gjennomførte tiltak skal være tilgjengelig for leietaker.
Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret. Derfor anbefaler helsemyndighetene at målingen gjennomføres etter sporfilmmetoden i tidsrommet fra midten av oktober til midten av april. For å vurdere helserisiko og behov for tiltak mot radon må måling gjennomføres over minimum to måneder, slik at tidsvariasjonene midles ut.
Du bør ha minst to sporfilmer i et bolighus og minst én per etasje. For å måle radonkonsentrasjonen.
Les på dsa.no hvordan du måler radon.
Det finnes flere firmaer som tilbyr radonmålinger, prisene varierer fra cirka 250 til 500 kroner per stykk.
Miljørettet helsevern IKS har en svært prisgunstig avtale med Eurofins Radonlab om måling av radon i inneluft. Tilbudet gjelder for husstander i Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land og Gran kommune (avtalen gjelder ikke for Lunner kommune). Forutsetningen for rabatten på over 50 % er at måleresultater gjøres tilgjengelige for Miljørettet helsevern IKS, bostedskommunen og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern). Miljørettet helsevern IKS og kommuneoverlegene vil dermed få et bedre grunnlag for å vurdere radonforholdene i kommunene.
Bestill sporfilm målepakke ved Eurofins Radonlab.
Du må bestille minimum to sporfilmbokser for å få rabatten for Gjøvikregionen. Oppgi tilbudskode «gjovik».
Ved spørsmål ta kontakt med Radonlab på telefon 21 96 03 50.
Hvor mange sporfilmbokser bør du bestille?
Dette avhenger av hvor mange oppholdsrom du har i de tre nederste etasjene. Med det menes rom hvor en oppholder seg mye, for eksempel stue, soverom, kjellerstue, kontor, hobbyrom, hybel i underetasjen osv. Har du flere soverom i underetasjen bør du måle i hvert av disse rommene, selv om ikke alle brukes daglig.
Radonnivået i et bygg kan endre seg over tid. Radon bør måles cirka hvert tiende år hvis radonnivået var under tiltaksgrensen ved forrige måling. Hvis radonnivået var over tiltaksgrensen ved forrige måling og tiltak er gjennomført, bør det gjennomføres målinger cirka hvert femte år.
Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grense. Du vil se av målingen i eget hus om det trengs å gjøre tiltak hos deg:
- Tiltaksgrense: 100 Bq/m3
- Maksgrense: 200 Bq/m3
Hvilke tiltak kan jeg gjøre for å redusere radonnivået i boligen?
Måler du over 100 becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3) i boligen, bør du gjøre tiltak. Det finnes gode og effektive tiltak mot radon. Man kan øke ventilasjonen for å lufte ut radon, man kan tette bygget slik at radon ikke siver inn, eller man kan lage en radonsug eller radonbrønn slik at radongassen ledes bort.
Du kan lese mer om tiltak for å redusere radonnivået i boligen på nettsidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Gjøvik folkeforskningsprosjekt har også utviklet en informasjonspakke om enkle tiltak du kan gjøre hjemme for å redusere radonnivået i boligen din.
Sjekk radonguiden her. (PDF, 121 kB)
Radon i drikkevann
Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften og dermed bidra til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften.
Høye radonnivåer i drikkevann kan reduseres ved lufting, lagring eller filtrering. Husholdningsvann kan også gi stråledoser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved innånding.
Grenseverdier for drikkevann
Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/ l. Vann fra større vannverk eller offentlig vannforsyning (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander) skal ikke ha radonkonsentrasjoner over 100 Bq/ l.
Måling av radon i drikkevann
Husholdningsvann fra borebrønn i fast fjell, som benyttes daglig, bør undersøkes med hensyn på radon. Radonmålinger i vann kan gjennomføres hele året, og prøvetakingsutstyr til vannanalyse fås ved henvendelse til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) eller Radonlab.
Sjekk nettsiden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) eller ring 67 16 25 00.
Sjekk nettsiden til Radonlab eller ring 21 96 03 50.
Hvor er det radon i Gjøvik?
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har et nasjonalt aktsomhetskart for radon. Dette viser hvor utsatt ulike områder er, altså om det er høy eller lav sannsynlighet for at det er mye radon i berggrunnen. Kartet angir at risikoen er høy i deler av Gjøvik, men dette "friskmelder" ikke andre områder. Det kan være store lokale forskjeller og to nabohus kan ha helt ulike radonnivåer.
Se aktsomhetskart på geo.ngu.no.