1.1 Hjemmel

Tjenesten kan ytes som et forebyggende og trygghetsskapende tiltak. Dette er å betrakte som et servicetilbud og er ikke lovpålagt.

1.2 Formål med tjenesten

Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig.

Tjenestemottaker skal sikres trygghet i den livssituasjon denne befinner seg. Tjenesten trygghetsalarm skal bidra til dette. Trygghetsalarmen tildeles for bruk i nødsituasjoner.

1.3 Kriterier og vilkår

• Tjenesten tildeles på bakgrunn av søknad.
• Trygghetsalarmen er personlig, hvis det er flere i en husstand som trenger tilbudet må de søke om egen.
• Tjenestemottaker må være i stand til å forstå trygghetsalarmens funksjon og kunne tilkalle hjelp når det er nødvendig. Ved livstruende situasjoner MÅ man ringe 113!
• Kommunen forbeholder seg rett til å inndra trygghetsalarm som ikke brukes etter hensikten.
• Aleneboende prioriteres, men for omsorgstrengende i en familiesituasjon skal familiens totale situasjon vektlegges.
• Tjenestemottaker som har redusert bevegelighet med fare for fallulykker.
• Tjenestemottaker som føler stor grad av utrygghet.
• Tjenestemottaker med kronisk sykdom som hindrer bruk av vanlig telefon.
• Tjenestemottaker som har teknisk utstyr som kan svikte, og som kan føre til behov for hjelp i en situasjon utenfor rekkevidde av vanlig telefon.

1.4 Praktiske opplysninger

1.4.1 Hvordan fungerer trygghetsalarmen?
Trygghetsalarmen er koblet opp mot et responssenter. Når tjenestemottaker utløser trygghetsalarmen vil responssenteret motta signaler fra den og snakke med tjenestemottaker for å avklare situasjonen og tar videre kontakt med hjemmebaserte tjenester dersom utrykning er nødvendig

1.4.2 Lagring og innsyn
Samtaler gjennom trygghetsalarmen blir lagret i minimum 6 måneder for bruk i kvalitetssikring av tjenesten (hjemmel i helsepersonelloven §26). Disse kan tjenestemottaker eller kommunen be om innsyn i ved ulike hendelser.

1.4.3 Hvordan vet jeg at den fungerer?
Det gjennomføres kontinuerlig sjekk av overføring av signaler. Teknikere ved Helseteknikk overvåker trygghetsalarmene via rapporter fra mottakssentralen

1.4.4 Hvor mye koster det for en trygghetsalarm?

• Tjenestemottaker betaler månedsleie for trygghetsalarm.
• Er det flere brukere i samme husstand kreves en trygghetsalarm pr bruker med tilhørende månedsleie.
• Månedsleien fremkommer i vedtak om trygghetsalarm, samt i leiekontrakt.
• Vedlikehold og reparasjoner som følge av vanlig bruk dekkes gjennom månedsleien.

1.5 Forventninger til tjenesteutøver

• Teknologien blir montert så snart som mulig etter at vedtak er fattet og nødvendig kartlegging og tilpassing er utført.
• Informasjon og opplæring blir gitt.
• Når alarmen blir utløst vil aktuell tjeneste følge opp varslet og håndtere situasjonen ut ifra gjeldende prosedyrer.
• Feilretting etter gjeldende prosedyrer.
• Evaluering og vurdering av gitte tiltak gir riktig måloppnåelse.

1.6 Forventninger til tjenestemottaker

• Tjenestemottaker opptrer respektfullt i møte med tjenesteutøver.
• At alarmen benyttes når uventede situasjoner oppstår.
• Det monteres en nøkkelboks utenfor inngangsdør til oppbevaring av dørnøkkel, slik at hjemmetjenesten kan komme inn ved utrykning.
• At alarmen bæres på hele døgnet.
• At alarmen behandles forsvarlig.
• Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør.
• Tjenestemottaker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inni eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede.
• Tjenestemottaker må selv betale skade eller tap som er påført som følge av uforsiktighet. Eksempelvis ved at trygghetsalarm og/eller smykke har blitt utsatt for søl av flytende væske (vann, kaffe og lignende) eller om smykket er mistet.
• Ved opphør av behov skal trygghetsalarmen innleveres på Helseteknikk. Månedsleie opphører når trygghetsalarmen er innlevert.

Det er ikke anledning til å overføre trygghetsalarm til ektefelle/samboer uten at det foreligger søknad og nytt vedtak.

1.7 Egenbetaling

Det betales installasjonsavgift og månedlig leiepris som fastsettes av kommunestyret og reguleres årlig.

1.1 Hjemmel

Tjenesten kan ytes som forebyggende og trygghetsskapende tiltak eller den kan ytes som helsehjelp/praktisk bistand etter Lov om helse og omsorgstjenester § 3-2 6 a og b og Lov om pasient og brukerrettigheter § 2-1 a.

1.2 Formål

Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig.

Velferdsteknologi skal benyttes for å styrke tjenestemottakers egenomsorg og forenkle tjenesteytingen. Målet er å fremme sosial trygghet og bidra til at den enkelte får mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem.

Tjenestene skal støtte opp under og utløse ressurser hos pasient/brukerne selv, pårørende, nettverk og nærmiljø.

1.3 Kriterier og vilkår

• Sykdom, skade eller annet som gjør det nødvendig med teknologisk støtte.
• Tiltaket gir tjenestemottaker minst en av følgende:
  • økt trygghet
  • forebygging av skade/ulykke
  • mulighet til å kunne bo lengere i eget hjem
  • mer selvstendighet og mestring
  • økt trygghet for de pårørende
  • mer bevegelsesfrihet uten at tjenestemottaker utsetter seg for risiko ut over det normale

For mobil trygghetsalarm med GPS til hjemmeboende som ikke gis som helsehjelp må bruker ha pårørende som varslingsmottakere samt dekke kostnad etter fastsatt pris pr måned. Se punkt 1.7 om egenbetaling.

For mobil trygghetsalarm med GPS må tjenestemottaker ha tilstrekkelig trafikkforståelse til å kunne ferdes i de aktuelle omgivelsene på egen hånd.

Noen teknologiske løsninger vil være en del av bygningskonseptet i bostedet eller institusjon, eller en del av tilbudet i en tjeneste. En legger til grunn et samtykke når en velger å si ja til en tjeneste der velferdsteknologi inngår. Dette gjelder for eksempel medisindispenser og digitalt tilsyn ved enkelte heldøgns botilbud.

1.4 Velferdsteknologi som kan benyttes i Gjøvik kommune per i dag

• Trygghetsalarm med røykvarsler (egen tjeneste)
• Passiv varsling
• Pasientvarslingsanlegg
• Medisindispenser
• Digitalt tilsyn
• Mobil trygghetsalarm med GPS
• Digital hjemmeoppfølging

Passiv varsling består av sensorer som sender varsling via trygghetsalarm, pasientvarslingsanlegg eller teknologi for digitalt tilsyn. Det er ikke tjenestemottaker som utløser alarmen bevisst, men teknologien som detekterer fare/hendelser og varsler automatisk. Eksempler på passiv varsling er:

• Dørsensor
• Bevegelsessensor
• Varslingsmatte til stol/seng
• Fallsensor

Passiv varsling i eget hjem kan kreve at man har tjenesten trygghetsalarm ettersom mange av sensorene kobles til trygghetsalarmen.

Mobil trygghetsalarm med GPS bruker GPS-teknologi og mobilnett. Produktet har også alarmfunksjon om utløses automatisk eller som tjenestemottaker utløser selv, og kan ha to-veis talefunksjon.

1.5 Forventninger til tjenesteutøver

• Teknologien blir montert så snart vi kan, etter at behovet er avdekt og nødvendig kartlegging og tilpassing er utført.
• Informasjon og opplæring blir gitt.
• Når alarmen blir utløst vil den aktuelle tjenesten følge opp varslet og håndtere situasjonen utfra gjeldende prosedyrer.
• Feilretting etter gjeldende prosedyrer.
• Evaluering og vurdering av om gitte tiltak gir riktig måloppnåelse.

1.6 Forventninger til tjenestemottaker

• Tjenestemottaker opptrer respektfullt i møte med tjenesteutøver.
• Tjenestemottaker gir beskjed ved langvarig fravær fra eget bosted.
• Utstyret blir behandlet forsvarlig.
• Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør.
• Tjenestemottaker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inni eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede.

1.7 Egenbetaling

Dersom tiltaket skal ytes som helsehjelp er tiltaket uten egenbetaling.

Dersom tiltaket hjemles som praktisk bistand må bruker påregne egenbetaling for leie av utstyret. Månedlig leiepris fastsettes av kommunestyret og reguleres årlig.

1.1 Hjemmel

Praktisk bistand tildeles etter helse og omsorgstjenesteloven § 3-2, punkt 6, bokstav b, jamfør § 3-1.

1.2 Formål

Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig.

Praktisk bistand i hjemmet kan tildeles til innbyggere i kommunen som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie nødvendige gjøremål. Tjenesten kan ytes i form av veiledning, opplæring, tilrettelegging eller praktisk utførelse av oppgaver tjenestemottaker ikke kan klare selv.

Velferdsteknologi vil benyttes for å styrke tjenestemottakerens egenomsorg og forenkle tjenesteytingen. Slike tiltak kan brukes til å fremme sosial trygghet og bidra til at den enkelte får mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem.

Tjenestene skal støtte opp under og utløse ressurser hos tjenestemottakerne selv, pårørende, nettverk og nærmiljø.

Rehabilitering skal vektlegges i all tjenesteyting for å sette innbyggerne i stand til å bo i eget hjem så lenge som mulig.

1.3 Kriterier og vilkår

Vurderingen gjøres etter en helhetlig kartlegging av søkers behov, deriblant IPLOS.

• Tjenesten tildeles på bakgrunn av søknad.
• Søkeren må bo eller oppholde seg i kommunen og fylle vilkår for nødvendige helse- og omsorgstjenester.
• Behovet må kunne begrunnes ut fra relevante medisinske og funksjonsbeskrivende opplysninger.
• Kartlegging av funksjonsvariabler jamfør IPLOS forskriften (registrering av helse- og omsorgsdata i kommunen) skal danne grunnlag for vurdering av tjenestebehov.
• Det legges stor vekt på brukerinvolvering i tjenestetildelingen og utførelsen av tiltakene.
• Søker må påregne at det vurderes å iverksette tiltak med teknologiske løsninger i tjenestetildelingen/-ytingen.
• Husstandens samlede ressurser skal tas i betraktning.
• Søkers tilgang til ressurser i nettverket rundt vil bli vektlagt.
• Det skal tas hensyn til hvorvidt tjenestemottakers omgivelser kan tilrettelegges slik at denne selv kan forventes å mestre dagliglivets gjøremål.

1.4 Tjenesten ytes i henhold til følgende standard

1.4.1 Bistand til å sikre ernæring

• Alle skal få tilbud om et variert og helsefremmede kosthold gjennom minimum 3-4 måltider per dag, fordelt i løpet av dagen.
• Det kan legges til rette for et varmt måltid 7 dager i uka. Det stilles vilkår om mikrobølgeovn ved behov for hjelp til å varme ferdig porsjonert/tilberedt middag eller tilrettelagt for felles bespisning.
• Bistand til tilberedning av middagsmat ytes normalt gjennom hjemleveringstilbud som eksempelvis ODA eller levering fra kommunens felleskjøkken.
• Nødvendig bistand til å spise.
• Nødvendig bistand til å få drikke utenom faste måltider.

1.4.2 Bistand i personlig stell og omsorg

• Bistand til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, samt på- og avkledning morgen og kveld.
• Bistand til tannpuss/ munnstell morgen og kveld.
• Bistand til dusj/bad, samt vask og stell av hår inntil 1-2 ganger per uke. I forbindelse med dusj/bad ytes bistand til å klippe negler ved behov. Stell av vanskelige negler må foregå hos fotpleier.
• Nødvendig bistand til daglig barbering.
• Nødvendig bistand til daglig bruk og vedlikehold av tannproteser, briller og høreapparat.
• Nødvendig bistand til hvile - hjelp til middagshvil der det er behov.
• Nødvendig bistand ved naturlige funksjoner som toalettbesøk, bruk av inkontinensutstyr, stell av stomi.

1.4.3 Planlegging og strukturering av egen hverdag

• Veiledning/opplæring i dagliglivets gjøremål og ferdigheter.
• Lage struktur over daglige gjøremål ved bruk av dag- og ukeplan og ved bruk av velferdsteknologi.
• Bistand til avklaring av ivaretakelse av økonomi i samarbeid med verge eller nærmeste pårørende.
• Bistand til å opprette kontakt/følge opp avtaler med NAV og andre instanser.
• Miljøterapeutisk arbeid for å mestre daglige gjøremål.

1.4.4 Sosiale aktiviteter/ ferdigheter

• Opplæring i selvbestemmelse /selvhevdelse, myndiggjøring og tjenestemottakermedvirkning.
• Opplæring i sosiale ferdigheter og/eller adferdsregulerende tiltak.
• Veiledning og realitetsorientering.
• Bistand til nettverksbygging.
• Bistand til å komme i gang/motivering til dagtilbud og fritidsaktiviteter.

1.4.5 Nødvendige ærender

• Bistand til å bestille nødvendige hygieneprodukter.
• Nødvendig bistand til mottak av dagligvarer.
• Bistand til å bestille matvarer fra butikk eller leverandører med hjemleveringstilbud, eksempelvis ODA, MENY og lignende.
• Bistand til å betale regninger når tjenestemottaker selv kan betjene MinID/kodebrikke, hente post i umiddelbar nærhet til bolig. Tjenestemottakere bør i størst mulig grad opprette avtalegiro/autogiro.
• Bistand til oppvarming av bosted. Andre oppvarmingskilder må vurderes for tjenestemottakers sikkerhet (varmepumpe, strømoppvarming). Bistand til å bestille brensel og nødvendig hjelp til å hente inn ved dersom det ikke er mulighet for å installere andre oppvarmingskilder. For at denne tjenesten skal ytes, stilles det vilkår om at ved og lignende er lagret i umiddelbar nærhet til boligen, og på en måte som sikrer lett tilgjengelighet for hjemmetjenesten.

1.4.6 Nødvendig renhold

• Rengjøring i form av gulvvask, støvsuging, støv tørking og vask av sanitærporselen utføres normalt hver 4. uke og begrenses til rom som er i daglig bruk.
• Den individuelle vurderingen skal sikre at renholdet opprettholder tilfredsstillende hygienisk standard slik at sjenerende lukt og bakterieoppvekst unngås.
• Bistand til oppvask gis inntil 3 ganger per uke.
• Bistand til innvendig vask av kjøleskap og mikrobølgeovn ytes inntil 2 ganger per år.
• Frekvens for renhold kan reduseres i forbindelse med ferie og høytider.

1.4.7 Annet husarbeid

• Sengetøy skiftes minimum 1 gang per 3. uke, vurdert ut fra tjenestemottakers behov.
• Nødvendig bistand til maskinvask av klær, samt rydding av tøy, ytes normalt 1 gang per uke. Klær av høy kostnad og som tjenestemottaker er særlig redd for må man sørge for å vaske i egen regi. Uhell kan forekomme og hjemmebaserte tjenester/kommunen tar ikke ansvar for uhell ved vask av klær.
• Tømming av søppel ved behov.

1.4.8 Koordinering av tjenester

• Tilby individuell plan/koordinering til tjenestemottakere med sammensatte og langvarige tjenestebehov.
• Bistand til koordinering av individuell plan.
  • Koordinator setter opp plan sammen med tjenestemottaker
  • Koordinator leder ansvarsgruppemøter og koordinerer øvrige deltagere/gjøremål
• Delta i ansvarsgruppemøter og andre samarbeidsfora.
• Praktisk bistand - opplæring (og vedlikehold) skal tilstrebes der:
  • tjenestemottaker har evnen til å tilegne seg nye ferdigheter i nødvendige daglige gjøremål, som for eksempel:
  • bruk av hjelpemidler
  • bruk av teknologi til nødvendige oppgaver/daglige gjøremål
  • bruk av nettbaserte tjenester som bank, post og innkjøp
  • tilberede måltider
  • renholdsoppgaver
  • tjenestemottaker er avhengig av bistanden for å greie dagliglivets gjøremål

1.5 Evaluering og revurdering

Kommunen i samarbeid med tjenestemottaker og/eller pårørende evaluerer funksjonsnivå regelmessig ut fra følgende:

• Hva klarer tjenestemottaker selv nå som hen ikke klarte tidligere? Er det bedring i tjenestemottaker sin bistandssituasjon?
• Er det endringer i tjenestemottakers situasjon og funksjon?
• Benytter tjenestemottaker seg av tiltaket/tjenesten?
• Er det deloppgaver som tjenestemottaker mestrer selv?
• Er tjenestemottaker motivert for opplæring/bistand?
• Er det potensiale for videre opplæring av teknologiske løsninger eller øvrige tiltak?
• Har tjenestemottaker tilegnet seg nye ferdigheter i løpet av opplæringsperioden?

1.6 Dette kan forventes av tjenesteutøver

• Tjenesten ytes og dokumenteres i henhold til vedtak.
• Tjenestemottaker vil få beskjed senest samme dag hvis avtaler må forandres.
• Tjenesteutøver vil samhandle med tjenestemottaker om utførelse av tjenesten.
• Tjenesteutøver vil opptre høflig og ha respekt for tjenestemottaker som person og dennes verdier.
• Det vil bli oppnevnt en primærkontakt/kontaktperson.
• Tjenesten organiseres på en slik måte at det tilstrebes færrest mulig tjenesteutøvere.
• Tjenesten ytes med rehabiliteringsfokus.
• Tjenesteutøver kan bistå tjenestemottaker ved behov for å søke om andre tjenester eller få vedtaket revurdert, samt hjelp til å skrive klage.
• Tjenesteutøver plikter å bistå tjenestemottaker med å fremskaffe relevant informasjon om kommunens tjenester.
• Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å søke om nødvendige hjelpemidler.

1.7 Dette forventes av tjenestemottaker

• Tilrettelegge hjemmet slik at tjenesteutøvere kan utføre tjenesten på en forsvarlig måte, jamfør arbeidsmiljølovens kap 4.
• Rydde snø og strø privat vei, slik at veien er farbar og utvendig lys på kveld og natt.
• Tjenesteutøver skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden Tjenestemottaker må være til stede i hjemmet/ til avtalt sted. Det forutsettes at det gis beskjed dersom tjenestemottaker ikke er hjemme/møter til avtalen.
• Det forventes at tjenestemottaker bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteyter slik at arbeidsrelaterte skader og unødig slitasje forebygges.
• Det kreves at hjemmet er utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr i husholdningen til utførelse av arbeidsoppgaven. Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å søke om nødvendige hjelpemidler. Ved innstallering av eventuelt hjelpemidler kan det bli nødvendig å flytte eller fjerne møbler. Nødvendig flytting/fjerning av møbler skal fortrinnsvis utføres av tjenestemottaker eller dennes pårørende. Det må også sees på løsninger der tjenestemottaker må oppholde seg i et egnet rom for å motta hjelpen.
• Tjenestemottaker opptrer høflig og har respekt for tjenesteutøver som person.
• Helse og omsorgstjenester i hjemmet kan ikke tilbys i situasjoner der tjenestemottaker eller andre i husholdningen viser truende eller voldelig adferd. Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eksempelvis lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det.
• Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn, og det må være lys utendørs slik at det er lett å finne frem. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør. Det oppfordres til å sette opp nøkkelboks når tjenesteutøver må låse seg inn.
• Det kreves at hjemmet er i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet. Dersom boligen er særdeles skitten, kreves det at det blir foretatt rundvask før kommunal bistand settes inn. Dette må besørges av den enkelte.
• God hygiene er viktig både for tjenestemottaker og tjenesteutøver. Det skal være flytende såpe og tørkepapir tilgjengelig, samt nødvendige personlige toalettsaker, neglesaks, temperaturmål og utstyr til sårbehandling etter behov.
• Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteutøver er på besøk, og at det eventuelt luftes ut før de kommer.
• Tjenestemottaker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inne eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede.

1.8 Oppgaver som ikke inngår i tjenesten

• Storrengjøring av tak og vegger, vindusvask, boning av gulv, dra ut store og tunge tepper, puss av sølvtøy og kobber, innvendig vask av skap og lignende.
• Huslige oppgaver i forbindelse med gjester og voksne, hjemmeboende barn.
• Hagearbeid; stell av blomsterbed, klippe gress og lignende.
• Hjelp til snømåking gis som hovedregel ikke.
• Hjelp til husdyrhold, inkluder renhold/lufting og stell av dyr.
• Hjelp til å flytte.
• Hjelp til utvendig trappevask, og vask i felles arealer i for eksempel blokk.
• Følge til lege, sykehus, korttidsopphold med mindre det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig medisinsk oppfølging med tanke på tjenesteutøvelsen.
• Hjemmetjenesten yter ikke bistand som følge til handling eller andre sosiale aktiviteter.
• Hente medisiner på apotek der andre kan utføre dette.
• Tjenesteutøver har ikke adgang til å benytte tjenestemottakers bankkort for å hente kontanter. Håndtering av kontanter kan kun gjøres ved gyldig fullmakt eller etter egen disponeringsavtale med verge.
• Stryking av tøy, samt reparasjon og sømarbeid utføres ikke.
• Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil eller egen personbil.

1.9 Egenbetaling

Det tas egenandel for praktisk bistand etter egenandelsforskriften, men ikke for personrettet bistand som personlig stell og egenomsorg.

Egenandel beregnes på grunnlag av tjenestemottakers/ husstandens samlede inntekt, jamfør forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Minstesats for egenbetaling er statlig fastsatt, øvrige satser fastsettes av kommunestyret årlig.

1.1 Hjemmel

Helsehjelp i hjemmet tildeles etter lov om helse og omsorgstjenesteloven § 3-2, pkt. 6 bokstav a, jamfør § 3-1.

Som pasient/bruker har man rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helse- og omsorgstjenester jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a.

1.2 Formål med tjenesten

Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig.

Helsehjelp i hjemmet kan innvilges til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen og fyller vilkårene for å motta nødvendig helsehjelp.

Velferdsteknologi skal benyttes for å styrke tjenestemottaker sin egenomsorg og forenkle tjenesteytingen. Slike tiltak kan brukes til å fremme sosial trygghet og bidra til at den enkelte får mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem.

Tjenestene skal støtte opp under og utløse ressurser hos brukerne selv, pårørende, nettverk og nærmiljø.

Rehabilitering skal vektlegges i all tjenesteyting for å sette innbyggerne i stand til å bo i eget hjem så lenge som mulig.

1.3 Kriterier og vilkår for tildeling

Vurderingen gjøres etter en helhetlig kartlegging av søkers behov, deriblant IPLOS.

• Tjenesten tildeles på bakgrunn av søknad.
• Søker må bo eller oppholde seg i kommunen og fylle vilkår for nødvendige helse- og omsorgstjenester.
• Behovet må kunne begrunnes ut fra relevante medisinske og funksjonsbeskrivende opplysninger.
• Kartlegging av funksjonsvariabler jamfør IPLOS forskriften (registrering av helse- og omsorgsdata i kommunen) skal danne grunnlag for vurdering av tjenestebehov.
• Tjenesten tildeles etter en helhetlig kartlegging og individuell tverrfaglig vurdering av søkers behov til den som av fysiske og/eller psykiske årsaker ikke greier å ivareta eget liv eller helse på forsvarlig måte.
• Det legges stor vekt på brukerinvolvering i tjenestetildelingen og utførelsen av tiltakene.
• Søker må påregne at det vurderes å iverksette tiltak med teknologiske løsninger i tjenestetildelingen/-ytingen.
• Søkers tilgang til ressurser i nettverket rundt vil bli vektlagt.
• Det skal tas hensyn til hvorvidt søkers omgivelser kan tilrettelegges slik at denne selv kan forventes å mestre dagliglivets gjøremål.

1.3.1 Kartlegging, avklaring og forebygging

I kartleggingen skal det være det fokus på hva tjenestemottaker klarer selv.

Nye søkere til kommunale helse- og omsorgstjenester vil den første tiden motta et tidsutmålt vedtak med bistand til nødvendig og forsvarlig helsehjelp ut fra sine behov.

I denne tidsavgrensede perioden skal tjenesteutøver gjennomføre nødvendige kartlegginger og forventningsavklaringer sammen med tjenestemottaker, om grunnlag for vurdering og avklaring av tjenestemottakers faktiske hjelpebehov. Kartleggingsperioden kan vare i inntil 12 uker.

Innen denne perioden vil hjemmetjenesten vurdere hvilke tiltak tjenestemottaker trenger og det vil fattes et nytt vedtak på helsehjelp eller praktisk bistand som er individuelt tilpasset. Det kan også vurderes at det ikke lenger er behov for tjenesten.

Målgruppe:

• Nye søkere til helse og omsorgstjenester med nylige oppståtte funksjonsfall/-tap som bor i eget hjem og tidligere ikke har hatt behov/et lavt behov for tjenester.
• Overganger mellom sykehus /institusjon til eget hjem hvor det er behov for å kartlegge og få vurdert fastsetting av fleksible tjenester i eget hjem.

Kartleggingen kan bestå av områdene;

• generell kartlegging av helsesituasjon/fungering i hverdagen
• ernæring
• kognitiv svikt
• medisinadministrasjon
• mobilitet
• sosiale aktiviteter

1.3.2 Hverdagsrehabilitering

Det er et mål at tjenestemottaker klarer å mestre hverdagen slik at den kan ivareta sin egenomsorg for å unngå behov for bistand fra andre. Hverdagsrehabilitering skal baseres på tjenestemottakers individuelle mål og hvilke aktiviteter som er viktig å klare selv.

Vedtak om rehabiliteringstilbud i form av hverdagsrehabilitering kan innvilges i en tidsavgrenset periode på maks 4 uker.

Det skal være en planlagt, tverrfaglig prosess med tydelige mål om å gi veiledning og trening som støtter tjenestemottakers egeninnsats for å oppnå best mulig funksjon- og mestringsevne, selvstendighet, sosial og samfunnsmessig deltakelse.

• Det må i tiltaksplanen utformes klare mål for gjennomføring av tiltak med rehabilitering som hovedfokus i samarbeid med tjenestemottaker.
• Tiltakene skal vurderes fortløpende og avsluttes så snart målsetting er oppnådd eller der rehabiliteringen ikke har noen effekt.

Målgruppe for hverdagsrehabilitering/inklusjonskriterier:

• Tjenestemottakere i alle aldre (som oftest eldre) som risikerer eller allerede har funksjonsnedsettelser i hverdagsaktiviteter.
• Tjenestemottakere som er motiverte/motiverbare og forstår instruksjoner.
• Tjenestemottakere som har rehabiliteringspotensiale.
• Tjenestemottakere som bor hjemme.
• Utskrivningsklare innbyggere fra sykehus eller døgnrehabilitering.
• Ved store endringer i tjenestebehovet –funksjonsfall lik som over.

Eksklusjonskriterier:

• Tjenestemottakere uten rehabiliteringspotensiale, eksempelvis langt kommen degenerativ sykdom, terminal syke.

1.4 Tjenesten ytes i henhold til følgende standard

1.4.1 Observasjon /oppfølging av helsesituasjon

• Nødvendig observasjon, oppfølging og bistand av naturlige funksjoner som ernæring, eliminasjon, bruk av helsefaglige prosedyrer og utstyr som katetre, stomipleie m.m.
• Tilpasset bistand med tanke på forebygging av trykksår og kontrakturer.
• Støttende samtaler (veiledning og opplæring knyttet til helserelaterte situasjoner) med fokus på mestring, innrettet for å dempe symptomer og utvikle mestringsstrategier og struktur på hverdagslivet, eks oppfølging av demenskontakt, kreftkontakt.
• Målrettede helserettede tiltak som krever stedvis oppfølging/tilsyn og/eller behov for kontinuerlig tilstedeværelse.
• Adferdsregulerende tiltak.
• Lindrende behandling og tilrettelegging av tilbud for alvorlig syke.

1.4.2 Tilsyn/velferdsteknologi

• For tjenestemottaker med behov for tilsyn skal det vurderes teknologiske løsninger som helt eller delvis kan erstatte fysiske tilsynsbesøk. Slike tiltak kan være trygghetsalarm/-pakke og/eller ulike løsninger som kan tilpasses den enkelte tjenestemottaker. (sensorer på dører/vinduer ol, andre mulige sensorer, roomate, «nattugla» osv.)
• Tilsyn i form av besøk eller telefonoppfølging fra tjenesteyter skal ha en klar konkret hensikt, være faglig begrunnet, eller med grunnlag i behov for observasjon. Vedtak kan fattes dersom behovet varer utover to uker, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7.

1.4.3 Ernæring

• Kartlegging og oppfølging i forhold til ernæringsmessig risiko.
  • Lage ernæringsplan med tiltak som eksempelvis beriking av kost.
• Nødvendig bistand til regelmessig veiing og oppfølging.
• Nødvendig bistand til å administrere ernæring via sonde/VAP/CVK/PEG ol.

1.4.4 Administrering av medikament

• Hovedregelen er at tjenestemottaker skal ta hånd om medisinene sine selv.
• Tjenestemottaker skal i størst mulig grad selv kjøpe medisiner/Multidose organisert via fastlege og apotek.
• Bistand til å administrere medisiner kan innvilges når
  • tjenestemottaker har nedsatt hukommelse/vurderingsevne
  • tjenestemottaker har betydelig nedsatt funksjonsevne
  • tjenestemottaker er rusavhengig/har rusproblem
  • det ikke er mulig å administrere medisiner i multidoseordning, eksempelvis kortvarige kurer, marevan behandling ol
  • tjenestemottaker må ha hjelp til å ta medisiner til rett tid og på rett måte

1.4.5 Sårbehandling

• Hjelp til sårskift skal som hovedregel utføres hos fastlegen.
• Hjemmetjenesten kan bidra med sårstell dersom det medfører stort besvær for tjenestemottaker å komme seg til egen lege og når det foreligger faglig begrunnelse for at sårstell må utføres av fagperson.
• Sår som krever spesiell observasjon, steril behandling ol.
• Det kan gis opplæring til tjenestemottaker eller pårørende slik at denne selv eller pårørende kan utføre sårskiftet.
• Sår som henvises til hjemmesykepleie skal være vurdert av lege.

1.4.6 Prøvetaking, undersøkelser, injeksjoner o.l.

• Utføres normalt ikke til de som kan oppsøke legekontoret. Skal som hovedregel foretas hos egen lege.
• De tjenester man kan få tilbud om andre steder, vil hovedsakelig ikke tilbys, f eks blodprøver og injeksjoner.
• Måling av blodtrykk, puls og blodsukker er undersøkelser som blir gjort som ledd i en observasjon, skal begrunnes faglig og være tidsavgrenset.

1.4.7 Omsorg ved livets slutt

Det gis mulighet for at tjenestemottaker som ønsker det, får dø i hjemmet, omgitt av sine nærmeste. I disse tilfelle skal følgende vektlegges:

• Tjenestemottaker skal sikres best mulig pleie og stell gjennom færrest mulig personer å forholde seg til. Det bør vektlegges fleksible løsninger for å ivareta dette.
• Tjenestemottaker sine ønsker og behov skal så langt som mulig imøtekommes.
• Sikre at pårørende får nødvendig hjelp og støtte.
• Det avklares samhandling med behandlende sykehus og/eller fastlege.
• Det kan gis tilbud om smerte- og symptomlindrende behandling.

1.5 Evaluering og revurdering

• Kommunen i samarbeid med tjenestemottaker og/eller pårørende evaluerer funksjonsnivå regelmessig ut fra følgende:
• Hva klarer tjenestemottaker selv nå som du ikke klarte tidligere? Er det bedring i tjenestemottaker helsesituasjon?
• Er det endringer i tjenestemottakers situasjon og funksjon?
• Benytter tjenestemottaker seg av tiltaket/tjenesten?
• Er det deloppgaver som tjenestemottaker mestrer selv?
• Er tjenestemottaker motivert for opplæring/bistand?
• Er det potensiale for videre opplæring av teknologiske løsninger eller øvrige tiltak?
• Har tjenestemottaker tilegnet seg nye ferdigheter i løpet av opplæringsperioden?

1.6 Dette kan forventes av tjenesteyter

• Tjenesten ytes og dokumenteres i henhold til vedtak.
• Tjenesteutøver vil samhandle med tjenestemottaker om utførelse av tjenesten.
• Tjenestemottaker vil få beskjed senest samme dag hvis avtaler må forandres.
• Tjenesteutøver vil opptre høflig og ha respekt for tjenestemottaker som person og dennes verdier.
• Det vil bli oppnevnt en primærkontakt/kontaktperson.
• Tjenesten organiseres på en slik måte at det tilstrebes færrest mulig tjenesteutøvere.
• Tjenesten ytes med rehabiliteringsfokus.
• Tjenesteutøver kan bistå tjenestemottaker ved behov for å søke om andre tjenester eller få vedtaket om helsehjelp revurdert, samt hjelp til å skrive klage.
• Tjenesteutøver plikter å bistå tjenestemottaker med å fremskaffe relevant informasjon om kommunens tjenester.
• Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å søke om nødvendige hjelpemidler.

1.7 Dette forventes av tjenestemottaker

• Tjenestemottaker må være til stede i hjemmet/avtalt sted, det forutsettes at det gis beskjed dersom tjenestemottaker ikke er hjemme/møter til avtalen.
• Det forventes at tjenestemottaker bistår/bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteutøver slik at arbeidsrelaterte skader og unødig slitasje forebygges. Jf. Arbeidsmiljølovens kap. 4.
• Det kreves at hjemmet er utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr i husholdningen til utførelse av arbeidsoppgaven. Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å søke om nødvendige hjelpemidler. Ved innstallering av evt. hjelpemidler kan det bli nødvendig å flytte eller fjerne møbler. Nødvendig flytting/fjerning av møbler skal fortrinnsvis utføres av tjenestemottaker eller dennes pårørende. Enkle hjelpemidler kan monteres/installeres av pårørende. Eksempelvis toalettforhøyer og lignende.
• Dersom tjenestemottaker ikke fysisk kan ta seg mellom rom og etasjer, må det legges til rette for løsninger i hjemmet der tjenestemottaker må oppholde seg i et egnet rom for å motta hjelpen.
• Tjenestemottaker opptrer høflig og har respekt for tjenesteutøver som person.
• Helse og omsorgstjenester i hjemmet kan ikke tilbys i situasjoner der tjenestemottaker eller andre i husholdningen viser truende eller voldelig adferd. Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eksempelvis lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det. Evt. utarbeide kriseplan.
• Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn, og det må være lys utendørs. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør.
• Det oppfordres til å sette opp nøkkelboks når tjenesteutøver må låse seg inn
• Det kreves at hjemmet er i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet. Dersom boligen er særdeles skitten, kreves det at det blir foretatt rundvask før kommunal bistand settes inn. Dette må besørges av den enkelte.
• Det skal være flytende såpe og tørkepapir tilgjengelig, samt nødvendig personlige toalettsaker, neglesaks, temperaturmål og utstyr til sårbehandling etter behov.
• Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteutøver er på besøk, og at det eventuelt luftes ut før de kommer.
• Tjenestemottaker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inne eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede.

1.8 Oppgaver som ikke inngår i tjenesten

• Tjenestemottaker som trenger akutt medisinsk, kirurgisk eller psykiatrisk behandling, skal henvises til spesialisthelsetjenesten.
• Følge til lege, sykehus, korttidsopphold med mindre det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig medisinsk oppfølging med tanke på tjenesteutøvelsen.
• Hente medisiner på apotek.
• Helsehjelp i hjemmet i form av mestringssamtaler innvilges ikke der det finnes alternative tilbud. Dette kan være familierådgivningskontor, frisklivstilbud, gjeldsrådgivning, forvaltningsavtaler i regi av NAV, sorggrupper ol.
• Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil eller egen personbil.

1.9 Egenbetaling

Det er ingen egenandel for helsehjelp.