Konsesjon og landbrukseiendom

Konsesjon og landbrukseiendom

Landbruksarealer som bytter eier, kan bli omfattet av konsesjonsloven. Avhengig av hvordan eiendommens arealressurser er fordelt, kan den også bli omfattet av boplikt, og en kan opparbeide seg odel på eiendommen. Landbrukskontoret er saksbehandlere i forbindelse med de fleste konsesjonssaker.

Konsesjon

Hvis du erverver en eiendom, dvs. kjøper, mottar eller arver, kan det være konsesjonsplikt på eiendommen i henhold til Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (ekstern lenke) med mindre du er odelsberettiget eller i nær slekt med overdrager.
Formålet med konsesjon er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsareal og eier- og bruksforhold som er best for samfunnet.
Dersom ny eier er i nær familie med tidligere eier, er det ikke behov for å søke konsesjon
Når konsesjonsfrie erverv skal tinglyses, må den nye eieren dokumentere at ervervet er konsesjonsfritt
Et vanlig forhold der det ikke er behov for konsesjon er at det står hus på en eiendom som er mindre enn 100 dekar totalt eller har mindre enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord. 1 dekar, eller 1 mål, er 1000 m2.

Det er mange unntak fra konsesjonsplikten, se avsnittet om konsesjonsfrihet og egenerklæring.

På Landbruksdirektoratets nettsider finner du mer informasjon om konsesjon og aktuelle søknadsskjema (ekstern lenke)

Søknaden sender du til den kommunen der eiendommen ligger. Det er kommunen som vurderer og avgjør alle konsesjonssøknader. Fylkesmannen er klageinstans. Du må betale et gebyr for behandling av søknad om konsesjon. Det er viktig å påse at alle gårds- og bruksnummer som omfattes av overdragelsen er med i søknaden.

Konsesjonsfrihet og egenerklæring

Ved omsetning av en del eiendommer krever Statens kartverk (Tinglysingen) at det legges ved en egenerklæring om konsesjonsfrihet.

Her finner du skjema for egenerklæring om konsesjonsfrihet (ekstern lenke)

Egenerklæringen viser at ervervet ikke er konsesjonspliktig, og hvilke unntak som gjelder i loven.

Skjemaet dekker mange ulike unntak, se derfor i veiledningen dersom du er usikker på hvilke punkt du skal fylle ut. Kommunen kan også veilede deg om utfylling av egenerklæring.

Skjema sendes til kommunen eller du kan komme innom i kontortiden for å få signatur og stempel. Før vi kan signere/stemple må ny eier (erverver) skrive under på skjemaet.
Mer informasjon om konsesjonsfrihet kan du finne på Landbruksdirektoratets hjemmeside (ekstern lenke)

Boplikt

I Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (ekstern lenke) finnes det tre former for boplikt. Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar landbrukseiendom. Boplikt kan også settes som vilkår i konsesjonssak. For små eiendommer kan boplikt være betingelse for konsesjonsfrihet i en kommune med forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense). Gjøvik kommune har ikke vedtatt en slik forskrift.

Boplikt innebærer at du innen ett år fra overtakelsen må bosette deg på eiendommen og bor der i minst 5 år. Du må søke konsesjon hvis du ikke har til hensikt å oppfylle boplikten. I vurderingen av søknaden om konsesjon skal kommunen legge særlig vekt på:

  • hensynet til bosettingen i området
  • om overtakelsen av eiendommen innebærer en driftsmessig god løsning
  • om overtakelsen ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og til kulturlandskapet
  • eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold


Din tilknytning til eiendommen og livssituasjonen din kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

Relevant regelverk om boplikt og søknadsskjema for konsesjon finnes på Landbruksdirektoratets hjemmeside (ekstern lenke)

Gardskart

Gardskart er et kart som viser arealressurser og arealtall for hver enkelt landbrukseiendom. Kartgrunnlaget oppdateres kontinuerlig. Tjenesten er tilrettelagt for landbruksforvaltningen og eiere og brukere av landbrukseiendommer, men er åpen for alle. Du trenger gårds- og bruksnummer på den aktuelle eiendommen for å logge inn.

Gå til gardskart (ekstern lenke)

Deling av landbrukseiendom (grunneiendom)

Ved deling av landbrukseiendommer må det også fattes et vedtak etter Lov om jord (Jordlova) § 12 ( (ekstern lenke), i tillegg til vedtak etter Plan- og bygningsloven. Se egen side for deling av eiendom (fradeling). I søknader om deling av landbrukseiendommer er det landbrukskontoret som fatter vedtak.

Se egen side for deling av eiendom (fradeling)

Odel

Odelsloven har regler om odelsrett og åsetesrett. I Europa er det bare Norge som fortsatt har en Lov om odelsrett (ekstern lenke). Landbruksdirektoratet er nasjonal fagmyndighet for odelslova. Det betyr at Landbruksdirektoratet svarer på generelle spørsmål om loven.
Her finner du informasjon om odel på Landbruksdirektoratets nettside (ekstern lenke)

Sist endret: 4. januar 2015