Jordbruk

Jordbruk

Gjøvik kommune er Opplands nest største jordbrukskommune, med omtrent 69 000 dekar fulldyrket jord. Landbrukskontoret forvalter mange lover, forskrifter og tilskuddsordninger for jordbruket.

Bevaring av dyrka jord

Dyrka jord er et resultat av tusenvis av år med naturlige jordsmonndannende prosesser. Dyrka jord utgjør bare 3 % av Norges landareal, og er i realiteten en ikke-fornybar ressurs. Bare litt over 1/3 av dette er egnet til matkornproduksjon. Bevaring av dyrka jord er en forutsetning for å sikre matforsyningen i landet både på kort og lang sikt.

Driveplikt på jordbruksareal

Hvis du eier et jordbruksareal, så har du driveplikt i henhold til Jordlovens § ( (ekstern lenke). Området skal dyrkes eller beites.

Driveplikten i henhold til jordloven kan oppfylles ved at arealet blir leid bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. En forutsetning er at leieavtalen er på minst 10 år om gangen uten at eieren har anledning til å si opp avtalen. Avtalen må være skriftlig og føre til driftsmessige gode løsninger. Kommunen kan bidra med en mal for jordleieavtale.

For mer informasjon, se Landbruksdirektoratets nettside om driveplikt (ekstern lenke)

For skog gjelder Skogbruksloven (ekstern lenke)

Nydyrking

Dersom du ønsker å dyrke nye areal til jordbruksformål, må du søke kommunen om godkjenning. Det må utarbeides plan for nydyrkingsarbeidet med kart over området som skal nydyrkes. Det bør også ligge ved en plan for drenering.
Gjøvik kommune har for perioden 2013-2016 innført ei stimuleringspakke for jordbruket der det blant annet kan søkes tilskudd til gjennomføring av godkjente nydyrkingsplaner. Se Kommunal stimuleringspakke for jordbruket 2013-2016

Her finner du søknadsskjema for godkjenning av plan for nydyrking - SLF 0160 (ekstern lenke)

Drenering av tidligere dyrket jord (grøfting) 

Formålet er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.

a) Drenering: Tiltak for å fjerne overflødig vann fra et areal ved å lede bort overflatevann eller vann i jordprofilet.
b) Grøfting: Anlegging av åpne grøfter eller lukka drensledninger for oppsamling og bortledning av vann.
c) Systematisk grøfting: Drenering med en bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet.
Tilskudd kan gis til eier av eller foretak som leier tidligere grøftet jordbruksareal og som drenerer dette arealet.
Søker må ha grøfteplan med kart. Om det er ønskelig kan kommunen hjelpe til med å lage slik plan.

Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord

Søknad om tilskudd skal sendes kommunen der arealet som skal dreneres ligger:

Søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet skal benyttes (ekstern lenke)

Mer informasjon om tilskuddet finner du her

Gjøvik kommune har for perioden 2013-2016 innført ei stimuleringspakke for jordbruket der det blant annet kan søkes tilskudd til drenering av tidligere dyrket jordbruksareal.

Se Kommunal stimuleringspakke for jordbruket 2013-2016

Miljøkrav

Landbruksforetak som mottar produksjonstilskudd kan ikke, uten samtykke fra kommunen, foreta inngrep av negativ betydning for kulturlandskapet.

Slike inngrep vil være:

• kanalisering og lukking av elver og bekker
• lukking av åpne grøfter
• oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark
• fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser
• planering av jordbruksarealer
• oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer
• sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet

Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som slike inngrep.

Dersom du ønsker å foreta inngrep i kulturlandskapet kan du ta kontakt med kommunen for en forhåndsvurdering eller skrive en søknad til kommunen som vil vurdere tiltaket. Legg gjerne med et kart der tiltaket er tegnet inn.

Vi minner om at inngrepene som er beskrevet ovenfor kan kreve særskilt tillatelse etter annet regelverk, som jordlova, vannressursloven, naturvernloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.

Mot vassdrag og kanaler skal det avsettes en to meters vegetasjonssone som ikke skal jordarbeides. For områder med erosjonsfare og som ligger innenfor nedbørsfelt til et sårbart vassdrag eller kystområde, kan fylkesmannen i tillegg sette regionale krav til jordarbeidingsrutiner eller andre tiltak.

Brudd på ett eller flere av miljøkravene ovenfor kan gi reduksjon eller avkorting i produksjonstilskuddet.

For å lese mer om miljøhensyn i jordbruket, se nettsiden til Landbruksdirektoratet om bondens miljøplan (ekstern lenke) og regionalt miljøprogram (ekstern lenke).

Floghavre

Det er forbudt å spre floghavre!

Hvis du har mistanke om floghavre på eiendommen din må du melde fra til landbrukskontoret i kommunen. Legg planten i en tett papirpose (ikke plast) ved forsendelsen.

Hva må du gjøre:
• Foreta årlig kontroll av arealer der det kan forekomme floghavre. Eier/bruker har en særlig plikt til å holde et 20 m bredt belte mot åpne kanaler, elver, bekker, veier og dyrka mark på naboeiendom fritt for frøbærende floghavreplanter. Det samme gjelder arealer som årlig er utsatt for flom.
• Bekjempe floghavren effektivt, for eksempel ved luking eller sprøyting. Luket floghavre skal brennes.
• Ta nødvendige forholdsregler for at floghavre ikke spres.

Se mer informasjon på nettsiden til Mattilsynet om bekjempelse av floghavre (ekstern lenke)

• Dokumentasjon på gjennomført kontroll og bekjempelse skal sendes kommunen hvert år. Mottatt skjema for registrering av kontrolltiltak og bekjempelse skal returneres til kommunen i utfylt stand senest 15. september.

Personell fra landbrukskontoret og Mattilsynet vil foreta stikkprøvekontroller på eiendommer for å påse at floghavre blir bekjempet effektivt.

Frierklæring?

Hvis du mener å ha utryddet floghavren, kan du søke om offentlig inspeksjon den påfølgende vekstsesongen. Frist før å søke er 1. februar. I årene for kontroll må det dyrkes bygg eller vårhvete på det skiftet floghavren har vært.

Dersom kontrollen i to vekstsesonger på rad ikke finner floghavre, erklærer Mattilsynet eiendommen som fri for floghavre.

Katastrofeordningen i landbruket (avlingsskade)

Erstatning kan gis til jord- og hagebruksforetak med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot.

Meld i fra i tide!

Før du søker om erstatning må du melde fra om skaden til kommunen. Dette må du gjøre så snart du er klar over at skade har skjedd eller kan oppstå. Det blir ikke gitt erstatning til foretak som ikke har meldt skaden. Dette er for at kommunen skal ha mulighet for å kontrollere hva som var årsak til skaden.

Søknadsfrist for avlingssvikt er 31. oktober det året skaden oppsto.

Du kan søke om erstatning via Altinn (elektronisk søknad).
Her er link til informasjon om hvordan du søker elektronisk.

Søknader attesteres av kommunen og Fylkesmannen saksbehandler søknaden. Klageinstans er Landbruksdirektoratet.

På nettsidene til Landbruksdirektoratet finner du veiledning om avlingsskade.

Her er link til skjema for søknad om avlingsskade for ulike vekstgrupper.

Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmidler

Her finner du informasjon om aktuelle kurs og autorisasjonsbevis fra fylkesmannen i Oppland.Alle som vil forhandle, kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng, må ha et autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat). Det gjelder bønder og andre yrkesgrupper.

Her finner du mer informasjon om plantevernmidler på Mattilsynets nettsider.

Plantevernguiden.no er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler.

Bygging av landbruksveger

Bygging av landbruksveger er søknadspliktig. Dette er for å sikre at hensynet til miljø, landskap, kulturminner, friluftsliv og andre berørte interesser blir ivaretatt.

Her er link til søknadsskjema og veiledning på Landbruksdirektoratets nettside (ekstern lenke)

Søknaden skal sendes den eller de kommunene hvor veganlegget er lokalisert. Naboer og rettighetshavere skal varsles om søknaden.

Ingen søknadsfrist, men søk i god tid før tiltaket ønskes påbegynt.

 

Fastsettelsesbrev - Ny landbruksveiforskrift - Fastsetting

Forskrift om endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 44

Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier

Sist endret: 6. mars 2017